Akustikk et forsømt fagfelt blant arkitekter

Artikkel på Arkitektur.no:

Mange av de stedene vi oppholder oss i er preget av mye støy. Kontorlandskap, kaffebarer og restauranter kan være eksempler på harde rom med lang etterklangstid.

Det å sikre behagelig akustikk i slike rom er utfordrende. Ofte opplever vi at stemmer og generell støy slenges fram og tilbake mellom veggene til det er omtrent umulig å føre en normal samtale.

Partner i Ratio Arkitekter, Per Christian Brynildsen, mener mote og stilidealer kan være en grunn til at akustikk i stor grad er et forsømt fagfelt blant arkitekter i dag.

- Modernistiske idealer med rene linjer og glatte flater kan være en årsak til at en ofte oppfatter akustikk som et problem, framfor en mulighet, sier han. 

Brynhildsen tror mange i bransjen forbinder akustikk og lydmessige forhold med noe som ”repareres i etterkant”. Dette fordi akustikkplater eller tilsvarende tiltak oppfattes som vanskelig å kombinere med modernistiske idealer. 

Det er ikke bare moteretninger og stilidealer som bidrar til dårlige akustiske kvaliteter. Brynildsen mener mange arkitekter i dag har et holdningsproblem. 

- Faget domineres til dels av holdninger om arkitekten som suverent geni, uten at dette overhodet stemmer med utøvelsen av profesjonen i dag, påpeker han. 

Han mener at dette gjør det vanskelig for mange arkitekter å akseptere krav som stilles fra tilstøtende faggrupper. Klarer arkitekter imidlertid å samle og involvere bred fagkompetanse tidlig nok, kan mye være gjort. Brynildsen presiserer:

- Hvis det gjennomføres oppstartsseminarer med engasjerte og pedagogisk dyktige akustikere, vil forståelse, interesse og nysgjerrighet slå rot hos de prosjekterende, og man oppdager hvor morsomt det kan være å arbeide med akustikk.

Brynildsen har selv arbeidet med mange akustisk utfordrende prosjekter, og trekker frem Konserthuset i Stavanger som spesielt givende. Her arbeidet han tett med en av verdens fremste akustikere fra det belgiske, Kahle Acoustics. 

- Heldigvis var han ikke en diva, men en vi kunne spille ideer over bordet til i et reelt samarbeid. Dette prosjektet var for meg en enestående mulighet til å lære mer om et fascinerende felt, avslutter han.

Fartein Valen Arkitekt og foto Ratio Arkitekter
Fartein Valen; Arkitekt og foto: Ratio Arkitekter

 

Østbanehallen – åpning

Restauranter og spisesteder har store behov for romakustisk god demping, slik at man både oppnår god lokal intimitet, god taletydelighet rundt bordene, og samtidig riktig stemning i forhold til restaurantens profil.

Brekke & Strand Akustikk har jobbet både med romakustikk i enkelt restauranter og spisesteder, samt i de større vrimleområdene – for at lydforholdene skal oppleves så bra som mulig. Vi er ansvarlig prosjekterende for lydforhold, og har også jobbet med lydisolering mellom restauranter og nabolokaler, samt med støy fra tekniske installasjoner og andre støykilder.

Fra artikkelen på bygg.no: «Etter 15 måneder, og med ca. 250.000 nedlagte arbeidstimer, er totalrehabiliteringen av den nye Østbanehallen fullført. ROM Eiendom har fått tilpasset moderne teknikk og løsninger, men har samtidig hatt andaktsfølelse når nasjonalklenodiet har fått tilbakeført flere av de historiske og opprinnelige detaljene.»

Bodø Rådhus

Brekke & Strand har fått i oppdrag å bistå arkitektkontoret atelier – lorentzen – langkilde med å realisere visjonen i deres vinnerprosjekt for Bodø Rådhus:

«Ved å ta utgangspunkt i Rådhuset og Banken er det vår visjon å skape én samlet byggning med en harmonisk balanse mellom nytt og gammelt – Hvor det eksisterende og det nyes kvaliteter gjensidig styrker hverandre.»

Den største akustiske utfordringen blir å dempe lydutbredelsen i et stort sammenhengende volum som binder sammen ulike arealer med hvert sitt yrende liv.

BRA=12000m2

Saksbehandler for Brekke & Strand er Magne Skålevik.

(Kilde til illustrasjonen er atelier – lorentzen – langkilde.)

Moholt 5050 – Nye studentboliger i Trondheim

Det er nå under planlegging en utvidelse av studentbyen på Moholt.

Prosjektet består av fire tårn med hybler, inntil 9 etasjer høye. I de typiske hybeletasjene blir det 15 hybler pr etasje, med et fellesrom i midten.
Det skal bygges en barnehage i massivtre og det kan komme et biblioteksbygg.
Tårnene skal bygges med bæresystem av massivtre, bortsett fra kjeller og 1. etasje som er i betong. I disse etasjene plasseres funksjoner som forretning, treningssenter etc.
Vi er engasjert for å finne løsninger på de utfordringene bruk av massivtre og relativt strenge lydkrav medfører.
Prosjekteringen av hybelbyggene løses fra Oslo (Lars Strand), mens barnehagen tas i Trondheim (Marianne Solberg).

Edvard Munch VGS

5. januar 2015 åpnet den nye Edvard Munch videregående skole sine dører i lokalene til den ærverdige Statens Håndverk og Kunstindustriskole i Ullevålsveien 5 i Oslo.

«– For å bedre den dårlige akustikken er det lagt en akustisk puss i taket, et BASWA-system, som er en porøs puss over et lag med brannisolerende gips og isolasjon, og med skjulte elektriske føringer. De opprinnelige rabbitzpussede etasjeskillerne som er utført i uarmert betong er harde og dårlig egnet til dagens krav til tilfredsstillende akustikk i klasserom. Den opprinnelige himlings-flaten blir ikke fjernet, men kun dekket til. Utseendet på den synlige flaten blir helt likt den opprinnelige, med hulkiler mot alle vegger.» […] «I ny fjerde og femte etasje (bygget i 1980) er den ene fløyen med 24 musikkøvingsrom bygget med boks i boksisolasjon og lavere takhøyde. Det er krav til 70 dB mellom rommene, og det er tilfredsstilt med god margin…» (Bygg.no).

Brekke & Strand v/ Magne Skålevik har hatt ansvaret for akustisk prosjektering. Link til hele artikkelen på bygg.no finner du her.

God læring krever gode lydforhold

«[…] God taleoppfattelse er viktig for alle elever, men særlig for sårbare grupper som hørselshemmede, barn med norsk som andrespråk og barn med konsentrasjonsvansker. Derfor er det viktig å skape et lydmiljø som støtter talen og som minimerer forstyrrende lyd. Dårlig lydmiljø gjør at vi sløser bort mentale ressurser på å anstrenge oss for å oppfatte og lytte til den som snakker, i stedet for å forstå og ta til oss budskapet, sier prosjektleder Arne Vik, leder for audiografutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Derfor satte HiST i gang et prosjekt for å finne ut hva som faktisk påvirker lydmiljøet. […]

De formelle kravene til lydmiljø er rettet mot akustiske forhold, sier Vik. Det gjelder blant annet «Norsk standard for lydforhold i bygninger», som nettopp er revidert med hensyn til universell akustisk utforming. Men å se på dette problemområdet med bare akustisk tilnærming kan innebære en uheldig avgrensning, mener Vik.

– Vi ønsket å utarbeide en anbefaling for et fysisk godt miljø for hørsel og tale i skole og barnehager, som kan brukes både av spesialpedagogiske konsulenter og av skolens og barnehagenes eget personell. Vi har blant annet søkt i litteratur og på internett for å finne fram til slike suksesskriterier for et godt lydmiljø, og vi har samarbeidet med fagmiljø i Sverige, forteller Vik. […]»

 

Lenke til artikkel i Utdanning: https://cld.bz/BookData/6ER6ewe/basic-html/page-26.html

Lenke til fagartikkel: http://skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/asset/3786/1/3786_1.pdf