Raufoss skole

Elever og lærere på Raufoss i Vestre Toten kommune har flyttet inn i en flunkende ny barneskole.

Elever og lærere kan nå boltre seg i et nybygg på cirka 5500 kvadratmeter. Prosjektet har et budsjett på 175 millioner kroner eks. mva, noe som inkluderer både tomt, inventar, tilknytningsanlegg og ikke minst uteområde.

Raufoss skole er dimensjoner for nesten 400 elever. I tillegg er det SFO-arealer for 100 barn. I dag har skolen 270 elever. Rektor Geir Westby Larson kan fortelle at det er en flerkulturell skole der 70 av elevene kommer fra 22 ulike nasjoner.
– Visjonen vår med dette prosjektet er å skape en fellesskole for alle, sier rektoren.
De ansatte ved skolen med Larson i spissen har vært en engasjert part i planleggingen av prosjektet. Ifølge Larson hadde de ingen ønsker om å bygge en baseskole med åpne løsninger. De har derimot prioritert å bruke mye areal på store lyse klasserom.
– Vi føler vi har fått gjennomslag for veldig mange av våre ønsker og vi er kjempefornøyd med resultatet, sier han.

Artikkel og bilder på bygg.no.

Frogner skole og kultursenter

På Frogner i Sørum kommune er første byggetrinn av et storstilt skole- og flerbruksanlegg ferdigstilt – et halvt år før tiden.
Elever og lærere kunne ta i bruk de nye skolebygningene allerede i mars 2016, mens den offisielle åpningen fant sted på årets skolestart 18. august. Første byggetrinn består av tre skolebygg som er bundet sammen med en kulvert, rehabilitering av den eksisterende barneskolen samt utomhusanlegg. Prosjektet er gjennomført i en samspillsentreprise mellom Sørum kommunale eiendomsselskap KF og Betonmast Romerike, som har vært totalentreprenør. L2 Arkitekter har tegnet byggene.
L2 Arkiktekter har tegnet første byggetrinn. For å redusere skalaen er prosjektet delt opp i flere mindre volumer. Skolebyggene og kulturhuset er samlet rundt et sentralt torg, som henvender seg mot Frogner sentrum.
– Vi har lagt spesielt vekt på gode dagslysforhold i alle undervisningsarealer og arbeidsplasser for lærere ved å velge store vindusflater. Stor himlingshøyde i alle undervisningsrom er også valgt for optimale forhold med tanke på lys og luft, sier sivilarkitekt Jon Flatebø i L2.
Det er lagt stor vekt på universell utforming, og det er trinnfri atkomst mellom alle bygg. Utendørs er det universelt utformede gangveier, og det skal bygges en bro over dalen mellom svømmehallen og bygg B. På den måten får man direkte adkomst fra parkeringsplassen og inn i skolebygget. Innomhus er det brukt energi og krefter på å få luminanskontraster (gråtonekonstrast) på overganger i materialer og trapper. Kulverten som knytter sammen de tre skolebyggene gjør at man kan komme seg gjennom alle bygg uten å måtte gå ut.

Artikkel og bilder på bygg.no.

Rykkinn skole avd. Berger

Veidekke ble valgt når Bærum kommunes andre OPS-skole skulle erstatte den gamle skolen fra 1975 på Rykkinn.

Rykkinn skole, avd. Berger ble utvidet også noe på 1980-tallet. Men selv om det meste av bygningsmassen ikke var mer enn snaue 40 år, hadde tidens tann gjort det nødvendig med omfattende grep. Å bygge om eller å bygge på ble nøye vurdert kontra det å rive alt og heller begynne med blanke ark.

I forhold til et referansebygg, er det i prosjektet oppnådd en total reduksjon av CO2 på totalt 38 prosent i forhold til målsetningene i FutureBuilt – henholdsvis 46 prosent på materialer og 45 prosent på energi.
– Utfordringen med passivhus er som alltid å få bygningskroppen så lufttett som mulig, men gjennom godt samarbeid med arkitekten og flinke tømrere, har vi utarbeidet gode løsninger og oppnådd meget respektable tetthetsmålinger. Vi endte på 300 millimeter isolasjon i yttervegger, snitt på 400 millimeter på tak og en samlet U-verdi på vinduer og dører under 0,8, sier Jacobsen.
– Hensynet til naboer med hensyn til støy og støv og til elevenes sikkerhet ved adkomst til og fra felles oppmøtested for bussing utenfor byggeplassgjerdet, vurderte vi som to viktige utfordringer i prosjektet. Dette har imidlertid fungert på en fin måte i nær og god dialog med både naboer og ansatte ved skolen, avslutter en fornøyd Jacobsen.

Artikkel og bilder på bygg.no.

Christian Krohgsgate 32

Entreprenørfirmaet BundeBygg AS har stått for rehabiliteringen på oppdrag fra Eiendomsselskapet Anthon B Nilsen Eiendom AS og OBOS Forretningsbygg, som har like store eierposter i eindommen Christian Krohgsgate 32 AS med et areal på 11.300 kvadratmeter. Bygården ble kjøpt fra Aberdeen i desember 2014.

Christian Krohgsgate 32 er oppført i 1935 som en forretningsgård i seks etasjer, og har primært fungert som lager frem til rundt 2000. Bygningen er utført i jernbetong, og utmurt med kammerstein av bims. For å unngå innvendige søyler, er skjelettet utført som rammekonstruksjoner over 10,6 meters spenn. Samtlige etasjer er innredet for fabrikker og lager, og sjette etasje er utformet som en stor overlyssal. Den gamle bygården ble bygget i 2000 av NCC for Politiets utlendingsenhet, som var lokalisert her i en tiårsperiode.
– Vi bisto Westerdals Oslo ACT med å finne nye lokaler, og under befaringen her fant vi ut at bygget passer godt til deres formål. Det har gode høyder, robust og godt lysinnslipp, noe som egner seg godt for undervisning og klasserom. At det er søylefritt mellom etasjene, er også er gunstig, sier utviklingsdirektør Fredrik W. Baumann i Anthon B Nilsen Eiendom AS (ABNE) til Byggeindustrien.

Artikkel og bilder på bygg.no.

 

Munkerud Skole

En sliten og lite funksjonell skole samt et økt behov for skoleplasser, gjorde det mest hensiktsmessig å bygge en helt ny grunnskole på Nordstrand i Oslo.

Den gamle skolen fra 1959, som ble påbygd flere ganger opp gjennom årene, ble lagt på tvers av den kuperte tomta som er preget av bratte fjellknatter.
– Økt befolkningsvekst og en svært dårlig stand lå bak beslutningen om å bygge en ny skole, der LCC-analyser lå til grunn for vedtak om riving og nybygg. Den nye skolen har plass til 840 elever, ca. 200 flere enn på den gamle skolen, sier prosjektleder Nina Rønning i Undervisningsbygg Oslo KF.

 

Artikkel og bilder på bygg.no.

Moholt 50 | 50

Studentene kunne fra midten av august flytte inn i splitter nye hybler i høyblokkene i Moholt studentby i Trondheim, i prosjektet som er Europas største massivtreprosjekt.

Moholt 50|50 , som er navnet byggherren Studentsamskipnaden i Trondheim har valgt, er et omfattende prosjekt. Totalt er det snakk om en utbygging på omkring 23.000 kvadratmeter. Det dreier seg om fem studentblokker hver på ni etasjer, og med til sammen 632 studentboliger. Av disse blir 364 flyttet inn i første omgang, mens resten vil være klar i god tid før semesterstart over årsskiftet.

Videre er det oppført en barnehage i tre etasjer med samlet gulvareal på 2.300 kvadratmeter. Barnehagen, der 60 ansatte gjør seg klar til å flytte inn, vil bli Trondheims største med ti avdelinger og plass til 171 barn. Den skal drives av SiT.
Under bakken er det et parkeringsanlegg på 1.000 kvadratmeter, og hele området har 10.000 kvadratmeter allmenning.

Bilder og artikkel på bygg.no.

Moholt NRK

Gartnerløkka

Luftige fellesarealer og lun arkitektur preger boligprosjektet Gartnerløkka på Løren i Oslo.

Selskapet Lørenvangen Utvikling AS, som er eid 50/50 av Veidekke Eiendom AS og OBOS, er byggherre for de fire byggetrinnene, der Veidekke Entreprenør AS har totalentreprisen.
Det første av de fire byggetrinnene ble overlevert byggherren i mai i år, mens byggetrinn to skal stå ferdig i august. Deretter følger ferdigstillelse av trinn tre i november, og trinn fire i juni 2017.

– Totalt vil Gartnerløkka få 244 leiligheter, og i byggetrinn en er det 53 boliger. Prosjektet inneholder også en barnehage med seks avdelinger, der de som bor på Gartnerløkka har fortrinnsrett på barnehageplass, sier prosjektleder marked og salg i Veidekke Eiendom AS, Øystein Gundersen til Byggeindustrien.

Artikkel og bilde på bygg.no.

Ensjø Torg

Skanska: Stor interesse for å bo på T-banen

Skanska opplever stor interesse for sitt nye boligprosjekt, Ensjø Torg, som ligger på selve T-banestoppet på Ensjø.

Her utvikler Skanska ca 520 leiligheter fordelt over flere bygg. Dette første salgstrinnet består av 79 leiligheter i et bygg som går langs Ensjøveien og ligger mot det nye torget som skal bygges på Ensjø. Ytterligere 24 enheter kommer for salg senere i august.
– På tomten skal vi oppføre flere nybygg, sier regionsdirektør i Skanska Eiendomsutvikling, Helen Gåsvik i en pressemelding.
– Vårt neste salgstrinn er at av de få høye boligbygg i Oslo, med 14 etasjer på lokket over T-banestasjonen. Utsikten fra leilighetene her vil bli unik i Oslo. Ensjø Torg-utbyggingen også er i tråd med både Skanskas og Oslos kommunes strategi om boligutvikling på og rundt trafikknutepunkt, sier Gåsvik.

Artikkel og bilde på bygg.no.

Gamborgs Plass

En hjørnetomt på grensen mellom Dælenenga og Rodeløkka har de siste tiårene fungert som parkeringsplass, men er nå erstattet av to nye boligblokker over næringsareal og en p-kjeller.

Store deler av den tidligere industribebyggelsen på nedre del av Rodeløkka er historie. Det meste av den gamle trehusbebyggelsen som vi fremdeles finner på platået i sørøst, er også borte. De siste årene har flere store utbyggere forvandlet eksisterende fabrikklokaler til nye, spennende boligprosjekter. Sist ut er Gamborgs Plass – som utgjør det siste ubebygde hjørnet av et kvartal i strøket der alle gatene har navn etter nordiske byer.

Bilde og artikkel på bygg.no.

Portalen Lillestrøm foran skjema

Den 12 etasjer høye Portalen i Lillestrøm er nå kun ett år unna ferdigstillelse. Utbygger OBOS forteller at det spektakulære bolig- og næringsbygget ligger foran skjema.

– Byggingen går etter planen, vi ligger faktisk litt foran skjemaet, så det er veldig positivt, sier Hans Petter Hauge, markedssjef i OBOS, til Romerikes Blad.
Portalen skal omfatte et Scandic hotell med 220 rom og konferansefasiliteter, 3.500 kvadratmeter forretningslokaler, 144 leiligheter fordelt på to boligblokker og et kontorbygg på omtrent 17.000 kvadratmeter med 868 arbeidsplasser.

Artikkel og bilde: bygg.no.