Dette er en artikkel fra Fædrelandsvennen.
Prøver å finne ut hvordan fugesmellene kan dempes
Statens vegvesen forsøker å finne midlertidige løsninger på hvordan fugesmellene fra Varoddbrua kan dempes.
KRISTIANSAND: Samtidig vurderes det hvilke støydempende tiltak som kan iverksettes for beboere når fugene skal meisles bort og erstattes med nye.
– Jeg foretar nå kontrollmålinger av fugesmellene, forteller sivilingeniør Helge Forsdal.
Han er seniorrådgiver i Brekke og Strand Akustikk sin avdeling i Kristiansand. Firmaet driver med rådgiving innenfor lyd og akustikk.
I slutten av september skrev Fædrelandsvennen om smellene som kommer fra fugene på Varoddbrua i Kristiansand.
Støyen, som plager en del beboere, kommer fra fugene på den eldste broa, den som sto ferdig i 1994.
Fugene er koblingspunktene mellom land og den øvrige brokonstruksjonen på Søm-sida og Varodden-sida. Som følge av at fugene er utslitte, slår metall mot metall og skaper høye smell.
Torsdag ble det utført støymålinger på Varodden-sida ved 1994-broa.
Forsdal benytter en lydmåler med mikrofon for å fange opp smellene.
– Målingene skal legges inn i en tredimensjonal beregningsmodell over området. Modellen vil vise utbredelsen av fugesmellene, forklarer han.
Statens vegvesen skal nå forsøke å finne midlertidige løsninger på støyproblemene, om fugesmellene kan reduseres ved konkrete tiltak.
– Når befolkningen opplever ubeleiligheter, så har vi et ansvar for å gjøre noe med problemene, understreker Øyvind Aske i Statens vegvesen, sikkerhetsingeniør ved avdelingen Drift og vedlikehold sør.
– Hva kan dere gjøre midlertidig med fugesmellene?
– Det framstår usikkert. Vi drøfter nå løsninger internt, sier Aske.
Da Fædrelandsvennen skrev om støy fra fugene sist, kunne en beboer fortelle at støyen varierer i takt med vindretningen.
– Lyd bøyes av i medvind, mens den bøyes oppover i motvind. Derfor er det mye mer støy når det blåser fra en støykilde og mot mottakeren, forklarer Helge Forsdal.
Neste år skal problemfugene på 1994-broa byttes ut. Tidsskjemaet er ennå ikke klart.
Den foreløpig planen er at fugene skal meisles bort ved hjelp av vannmeisling. Arbeidet vil skape kraftig støy, når betong meisles bort ved hjelp av en tynn vannstråle.
Metoden, som er robotisert, skal gi mindre støy enn andre metoder.
– Erfaringsmessig skaper utskifting av en slik fuge forferdelig mye støy. Foreløpige beregninger viser at støy fra meisling på Varoddbrua vil kunne bli belastende for beboere. Vannmeislene sender ut en skjærende og høyfrekvent lyd når de treffer blant annet betong og armeringsjern, sier Øyvind Aske.
– Støy erfares ulikt fra person til person. Noe som er lyd for noen, kan være støy for andre. Det som oppleves som støy, kan være en psykisk og fysisk belastning, poengterer han.
Opptak fra meisling fra et veiprosjekt i Seljord er lagt inn i en tredimensjonal datamodell, et støysonekart, for å simulere hvordan støy fra meislingen vil påvirke beboere rundt Varoddbrua.
Datamodellen beregner hvordan lydutbredelsen blir i landskapet når det treffer ulike typer objekter, som fjell, murer, bygninger og natur.
– Lyd er fascinerende, men også utfordrende, bemerker Aske.
Når arbeidet, som vil pågå over mange uker, starter opp, er målet å holde seg innenfor norsk regelverk når det gjelder støy.
– Støy aksepteres i større grad på dagtid, ifølge regelverket, enn om kvelden og om natta. Vi jobber for at jobben kan gjøres på dagtid og om kvelden, når folk flest ikke sover og er på jobb, sier Aske.
– Hvordan kan støyen dempes under meislingen?
– Det jobber vi med å finne ut av. Det kan være å gjennomføre støydempende tiltak, som absorberende duker som henges opp rundt arbeidsområdet. Vi må også se på metoden fugene fjernes på. Den vil entreprenøren ha ansvaret for, sier sikkerhetsingeniøren.
