Utviklingen i BA går mot en mer elektronisk hverdag fra tidligfase og ut til produksjon på byggeplass. Akustiske løsninger skal også være med på denne plattformen.
Intervju med Siv Ing Jarle Ellefsen
Hvilken rolle har BIM spilt i forhold til hvordan akustiker jobber i prosjekt?
For oss som ikke eier noen elementer, være seg konstruksjoner eller installasjoner, har ikke BIM nådd sitt fulle potensiale. Våre beregningsverktøy kan ikke bruke modellen direkte slik at våre analyser kjøres som vi alltid har gjort, dvs på en uavhengig plattform, sukker Jarle. Han så for seg en helt annen utvikling når firmaet begynte å ta dette i bruk og var i en god dialog med programvareleverandører. Vi så for oss en verden hvor vi kunne kjøre etterklangs- og støyberegninger direkte på BIM-modellen slik at alle umiddelbart kunne se konsekvensene av konstruksjonsløsninger og materialbruk, sier han. Det ligger nok langt frem i tid, og vi ser vel at fordelen nå først og fremst går på det å forstå bygget.
Har BIM i oppdrag medført at din prosjektering har tatt en annen retning pga denne økte forståelsen for bygget?
Jeg opplever at vi får en mye bedre forståelse av de sekundære volumene som for eksempel arealet over himling, ventilasjonsrom og føringsveier. Vi har også en stor fordel av at de tekniske systemene blir tegnet ut i full skala tidligere i prosessen. Dette har for eksempel ført til at jeg har oppdaget føringsveier som krysser viktige lydvegger tidlig i prosjekteringen. Det har da vært mulig å gjøre endringer og dermed spare kostander. Vi kan være mer direkte løsningsorientert mot det enkelte fag, dette mottas godt i prosjekteringsprosessen sier Jarle fornøyd.
Jeg lurer litt på BIM i praksis: Hvordan får du i BIM illustrert at en vegg som består av et tettfelt, ett glassfelt og en dør, har et totalt, samlet lydkrav?
Ja dette er litt av en nøtt og kan lett føre til mye misforståelser. Her er det ikke bare det rent programmeringsmessige som utfordres, men også det ansvarsmessige berøres. Arkitekten programmerer vanligvis krav til elementene, og vi legger inn de overordnede lydkrav som skal etterprøves i ferdig bygg. Her blir det mange krav og lett å gå seg vill. Via BIM kan vi hjelpe arkitekten med riktige koder for bygningselementene, men det er viktig at jobben ikke må gjøres to ganger. Samhandling på dette har vi nå programvare for, så her det et stort potensiale, sier Jarle.
Hva tenker du om utviklingen for akustiske beregninger direkte på en BIM plattform?
De som designer våre beregningsprogrammer er ofte selv akustikere med programmeringsbakgrunn og programvaren samhandler i liten grad med åpne standarder. Det er et lite marked så utviklingen mot å kunne ta bruke BIM-modellen direkte er neppe realistisk, mener Jarle som også har erfaring med komplekse datasystemer fra tidligere arbeidsforhold.
Men hva skal til for å sette fart på utviklingen for å utnytte det fulle potensiale, også på akustikk?
Jeg tror at en viktig driver for en slik utvikling er byggherrer og eiendomsforvaltere. Dersom BIM modellen lever videre med byggets forvaltning drift og vedlikehold, dvs at vi får dynamisk BIM modell etter at bygget er oppført så vil en eiendomsbesitter være i stand til å se konsekvenser av rehabilitering og endringer i bygget. Alle endringer som gjøres i et bygg vil påvirke lydforholdene og lydforholdene er viktig for enhver leietaker. Kan vi vise til at en mer funksjonell BIM-modell gir høyere lønnsomhet for eiendommen, da er vi på rett spor. Dette er Jarles appell til bransjen!
Intervjuet kom på trykk i Byggeindustrien Nr. 13-2015, side 111.
