”Spenningen knyttet til den nye kammermusikkfestivalen i Rosendal, der vi prosjekterer akustikken, steg minst tre hakk etter at Leif Ove Andsnes i går lanserte den nye musikkfestivalen som skal arrangeres for første gang i august 2016: ’Musikere av høyeste verdensklasse’!” (-Magne Skålevik, ansvarlig prosjekterende for akustikk)
Som man ser på bilder og tv-innslag er ikke salen helt ferdig.
Dagsrevyen fra 25.11.15: nrk.no
NRK artikkel: nrk.no
Bergens Tidende: bt.no
Artikkel på Arkitektur.no: Mange av de stedene vi oppholder oss i er preget av mye støy. Kontorlandskap, kaffebarer og restauranter kan være eksempler på harde rom med lang etterklangstid. Det å sikre behagelig akustikk i slike rom er utfordrende. Ofte opplever vi at stemmer og generell støy slenges fram og tilbake mellom veggene til det er omtrent umulig å føre en normal samtale. Partner i Ratio Arkitekter, Per Christian Brynildsen, mener mote og stilidealer kan være en grunn til at akustikk i stor grad er et forsømt fagfelt blant arkitekter i dag. – Modernistiske idealer med rene linjer og glatte flater kan være en årsak til at en ofte oppfatter akustikk som et problem, framfor en mulighet, sier han. Brynhildsen tror mange i bransjen forbinder akustikk og lydmessige forhold med noe som ”repareres i etterkant”. Dette fordi akustikkplater eller tilsvarende tiltak oppfattes som vanskelig å kombinere med modernistiske idealer. Det er ikke bare moteretninger og stilidealer som bidrar til dårlige akustiske kvaliteter. Brynildsen mener mange arkitekter i dag har et holdningsproblem. – Faget domineres til dels av holdninger om arkitekten som suverent geni, uten at dette overhodet stemmer med utøvelsen av profesjonen i dag, påpeker han. Han mener at dette gjør det vanskelig for mange arkitekter å akseptere krav som stilles fra tilstøtende faggrupper. Klarer arkitekter imidlertid å samle og involvere bred fagkompetanse tidlig nok, kan mye være gjort. Brynildsen presiserer: – Hvis det gjennomføres oppstartsseminarer med engasjerte og pedagogisk dyktige akustikere, vil forståelse, interesse og nysgjerrighet slå rot hos de prosjekterende, og man oppdager hvor morsomt det kan være å arbeide med akustikk. Brynildsen har selv arbeidet med mange akustisk utfordrende prosjekter, og trekker frem Konserthuset i Stavanger som spesielt givende. Her arbeidet han tett med en av verdens fremste akustikere fra det belgiske, Kahle Acoustics. – Heldigvis var han ikke en diva, men en vi kunne spille ideer over bordet til i et reelt samarbeid. Dette prosjektet var for meg en enestående mulighet til å lære mer om et fascinerende felt, avslutter han.
«[…] God taleoppfattelse er viktig for alle elever, men særlig for sårbare grupper som hørselshemmede, barn med norsk som andrespråk og barn med konsentrasjonsvansker. Derfor er det viktig å skape et lydmiljø som støtter talen og som minimerer forstyrrende lyd. Dårlig lydmiljø gjør at vi sløser bort mentale ressurser på å anstrenge oss for å oppfatte og lytte til den som snakker, i stedet for å forstå og ta til oss budskapet, sier prosjektleder Arne Vik, leder for audiografutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Derfor satte HiST i gang et prosjekt for å finne ut hva som faktisk påvirker lydmiljøet. […]
De formelle kravene til lydmiljø er rettet mot akustiske forhold, sier Vik. Det gjelder blant annet «Norsk standard for lydforhold i bygninger», som nettopp er revidert med hensyn til universell akustisk utforming. Men å se på dette problemområdet med bare akustisk tilnærming kan innebære en uheldig avgrensning, mener Vik.
– Vi ønsket å utarbeide en anbefaling for et fysisk godt miljø for hørsel og tale i skole og barnehager, som kan brukes både av spesialpedagogiske konsulenter og av skolens og barnehagenes eget personell. Vi har blant annet søkt i litteratur og på internett for å finne fram til slike suksesskriterier for et godt lydmiljø, og vi har samarbeidet med fagmiljø i Sverige, forteller Vik. […]»
Lenke til artikkel i Utdanning: https://cld.bz/BookData/6ER6ewe/basic-html/page-26.html
Lenke til fagartikkel: http://skoleanlegg.utdanningsdirektoratet.no/asset/3786/1/3786_1.pdf
