Posts in category: Prosjektnyheter

Den nye idrettshallen i Fetsund er en etterlengtet storstue for idrettslaget i bygda.

Den 2.300 kvadratmeter store hallen inneholder to håndballbaner, i tillegg til 2×750 kvadratmeter sosiale arealer og servicedel. I tillegg er det bygget en klatrehall med en 13 meter høy klatrevegg og buldrevegg. En ny barnehage er også en stor del av prosjektet.

Backe Romerike AS har hatt totalentreprisen til prosjektet hvor Fet IL er byggherre.
– Vi startet ved nyttårstider med selve byggingen av hallen og barnehagen parallelt. Vi føler at vi har gjennomført et flott prosjekt på rimelig kort tid, sier prosjektleder Petter Vestli i Backe Romerike AS til Byggeindustrien.

Bilder og artikkel på: bygg.no.

Betonmast Innlandet overleverte nylig N-bygget ved NTNU på Gjøvik til Statsbygg. Undervisning-, laboratorie-, verksted-, og kontorbygget på nesten 5000 kvadratmeter er tegnet av Reiulf Ramstad Arkitekter, og er en viktig brikke for å håndtere et økende antall studenter i innlandsbyen.

Prosjektleder Reidar Søbstad i Statsbygg er godt fornøyd med bygget. Han mener dette har vært et prosjekt hvor det er vanskelig å finne noe som ikke har fungert.

– Etter min mening har dette vært et vellykket prosjekt fra a til å. Betonmast Innlandet har sørget for at prosjektet har blitt en trygg reise, og vi har også hatt et bra byggherreombud i Norconsult. Vi sitter nå igjen med et flott bygg som scorer høyt på satsingsområdene til Statsbygg, blant annet miljø og HMS, sier han.

Prosjektleder André Skjelstad i Betonmast Innlandet er også tydelig fornøyd med gjennomføringen av prosjektet. Han beskriver samarbeidet med Statsbygg som meget givende.

– Statsbygg sitter på veldig mye kompetanse og de setter strenge krav til oss som entreprenør, og det liker vi. Vi føler de strenge kravene fra byggherren har løftet oss på viktige områder som HMS, miljø og energi, sier han.

Bilder og hele artikkelen: bygg.no.

På Frogner i Sørum kommune har det lokale idrettslaget planlagt og bygget ut en idrettspark mange kan misunne dem. Det nye praktanlegget sto ferdig i høst – og er i bruk store deler av døgnet.

Det var på sensommeren Frogner Idrettslag kunne ta i bruk den nye idrettsparken. Prosjektet omfatter en flerbrukshall på totalt 7.500 kvadratmeter – hvor selve hallen utgjør 3.600 kvadratmeter. Hallen inneholder blant annet tre håndballflater, basketballbane, ti badmintonbaner (Frogner er en stor klubb innen badminton), bane for innebandy, volleyball og tennis samt en klatrevegg/buldrevegg. Resten av bygget inneholder blant annet to treningsrom, garderobeanlegg med 14 garderober, sosiale rom, kiosk/storkjøkken, sju kontorer og to møterom.

Den nye hallen er også bygd sammen med eksisterende hall og klubbhus, som er delvis pusset opp. Her har blant annet Posten fått helt nye lokaler og er fast leietaker i bygget.

Prosjektet inneholder også et uteområde med blant annet et kunstgressanlegg på 3.600 kvadratmeter med infrarød undervarme og flombelysning. I tillegg er det lagt til rette for nytt areal for skøytebane om vinteren og en utendørs treningspark.

Bilder og artikkel på bygg.no.

Med to nye næringsbygg og 116 leiligheter har Vedal Entreprenør nå fullført Spikerverket i Nydalen for Avantor.

Første trinn på Spikerverket sto ferdig i 2012, og omfattet en næringsdel – Egmontbygget – og 40 leiligheter. Mad og April Arkitekter har stått bak henholdsvis nærings- og boligbyggene i dette trinnet, etter samme fordeling som de hadde for Spikerverkets første trinn. Arkitekturen fra det første trinnet er videreført, selv om næringsbyggene har noen mindre individuelle fasadeutforminger.

Disse to avsluttende trinnene er på cirka 31.000 kvadratmeter, og Vedal Entreprenør har en kontrakt på 768 millioner kroner for de to næringsbyggene og tre boligbygg.

Resultatet av den inviterte arkitektkonkurransen i 2007 ble tre næringsbygg liggende etter hverandre fra sør til nord, med boligbyggene i slangeform mot villabebyggelse i vest.

– Vi har klart å få til den intrikate veven uten å gjøre mye med infrastrukturen. Men vi har «jukset» litt; vi trekker gatene inn ved å skape urbane torg mellom byggene. Midt i bebyggelsen er det en nordsør-akse der man kan bevege seg gjennom hele området. Et krav i reguleringen var åpninger i bebyggelsen. Mellom ett av næringsbyggene og et boligbygg er det derfor en toetasjes åpning der man kan bevege seg inn til neste torg, forklarer Patriq Backlund i MAD, som også har vært ansvarlig søker for hele utbyggingen.

Vedal hadde oppstart med grunnarbeider for den sammenhengende p-kjelleren under nærings- og boligbyggene i oktober 2014. Frem til høsten 2010 lå produksjons- og lagerhallene til Christiania Spigerverk akkurat her. Ikke overraskende fant man i grunnen – i tillegg til elvestein og kvikkleire – også en del forurensede masser.

– Forekomster av zink, betongrester med asbestmaling, og jernbanesviller innsatt med kreosot måtte fjernes på forskriftsmessig måte. En utfordring var T-banekulverten som går rett på nordsiden av prosjektet. Her måtte vi være forsiktig da de gamle betongkonstruksjonene etter Spikerverkets bygninger skulle fjernes, forklarer Vedals prosjektleder Torstein Blumer.

De tre boligbyggene er kledd med stående malmfuru påført silikatmaling. Blikkbeslagene er i natureloksert aluminium med aluminiumsbeslåtte trevinduer. Dalformen langs Akerselva går igjen i utformingen av de sedumkledde takene, der linjen for knekkpunktet i takene er nøyaktig sammenfallende for alle boligbyggene i Spikerverket. Samtlige leiligheter har enten balkonger, terrasser på mark eller usjenerte takleiligheter, som det finnes fem av.

Excellent

De to næringsbyggene ble påbegynt i begynnelsen av august 2016, og ble planlagt som passivhus med kjøling og oppvarming fra
Avantors eget anlegg basert på jordvarme. Dette anlegget forsyner hele selskapets 200.000 kvadratmeter bygningsmasse. Begge
næringsbyggene er bygget som energiklasse B, og tar sikte på å oppnå miljøklassifiseringen BREEAM-NOR Excellent.

– Ved å velge BREEAM-NOR ligger det i kortene en del vesentlige endringer fra Egmontbygget i 2013. Men vi hadde også en erfaringsliste fra Avantor med oss i alle prosjekteringsmøter. Det var en oppsummering av hva som fungerte og hva som ikke fungerte så godt, og som eventuelt kunne utelates eller forbedres. Et av mange punkter var at man gikk fra sentrale avtrekk til full VAV-regulering for soner på ti kvadratmeter, forteller Blumer.
Leietakere er Oslo kemnerkontor som flytter fra Pilestredet og inn i bygg B. I bygg E er Elkjøp Nordic og Ice.net de største leietakerne. I tillegg til rene parkeringsarealer inneholder kjelleren også lager, møteromssenter og felles kantine for leietakerne.

– En utfordring var uten tvil byggetiden. Vi begynte å stable hulldekker 1. august i 2016, og overleverte til Elkjøp Nordic på nøyaktig samme dag i år. Denne gang valgte vi å prefabrikkere fasadeelementene, i stedet for å bruke mye tid på å plassbygge dem som sist. Det var avgjørende for at vi klarte den korte byggetiden, understreker Blumer.

Signatur i fasadene

Fasadene er i natureloksert aluminium med paneler i høyglanset lakk. De tydelige relieffene med skråstilte vindusformater er lett gjenkjennelige fra det første trinnet, men hvert bygg har allikevel en personlig signatur. Egmontbygget hadde alle elementene en skråside og en vertikalside som endret seg for hver etasje. I Bygg E er det et vertikalt mønster som henger sammen over to etasjer.

– Bygg B har et organisk mønster som strekker seg over hele byggets høyde, men med samme skråvinkel eller en rett side. Det vil si at de tre byggene har variabler, enten rette eller skrå, på samme «alfabet». Men komponert på tre forskjellige måter. De har et lett gjenkjennbart slektskap, selv om de er forskjellige. Hvert bygg får en identitet, samtidig som vi har brukt utformingen bevisst for å danne en sammenhengende bebyggelse oppover hele Nydalsveien, forteller Backlund.

Prosjektet hadde en viss frihet og en fleksibel grense i reguleringen hvordan arealene skulle kunne fordeles mellom næring og boliger.

– Vi måtte jo forholde oss til en byggegrense og byggelinje, og maksimum og minimum på hvor stort boligarealet kunne være. Men vi har hatt en fordel ved at vi kunne korrigere litt frem og tilbake, både etter hva markedet og behovet tilsa. Fordelingen mellom bolig og næring har derfor variert noe gjennom prosjekteringsfasen, sier Backlund.

Prosjektsjef Terje Løvold i Avantor er godt fornøyd med utformingen av utearealene til Spikerverket, noe han mener skyldes de ressursene de legger i nettopp det. – Det er ikke bare de som bor, jobber og studerer i Nydalen som bruker området. Det blir også flittig brukt som rekreasjonsområde for de som går tur langs Akerselva. Derfor er vi veldig opptatt av å ha en høystandard, forteller han.

Som prosjekt begynte Løvold å jobbe med Spikerverket for ti år siden. Nå som leietakerne har flyttet inn synes han det er spennende å se at det har stått seg konseptuelt i forhold til arkitektkonkurransen for ti år siden.

– Det har blitt slik vi så det for oss den gang, med de arkitektoniske og estetiske kvalitetene som vi mener det skal ha. Spikerverket er sentral i Nydalen, og vil antakeligvis bli et av de mest attraktive bolig- og næringsarealene i området, sier Løvold.

Bilder og artikkel på bygg.no. 

Et av Lillestrøms nyeste boligprosjekter har brakt et nytt nivå av sprek og moderne arkitektur til boligkjøperne i Skedsmo kommune.

1.800 kvadratmeter næring er kvartalet et flott sted både å bo og jobbe.
Byggherre Veidekke Eiendom og totalentreprenør Seby er begge fornøyde med prosjektet, som også har blitt godt mottatt av brukerne.
– Vi er kjempefornøyde, både med uttrykket og de kvalitetene vi leverer til kundene våre her. Og den måten Seby har håndtert kundene på, har også vært fantastisk bra, sier prosjektleder Herman Engesgaar i Veidekke Eiendom og byggherreselskapet Kvartal 33 AS.
Prosjektleder Jo Andersen i Seby, forteller at totalentreprenøren også er godt fornøyd med utbyggingen, og at beboerne også har god grunn til å være det samme.
– Jeg vil ikke si at dette er normal boligstandard. Hvis du ser på utomhusarealene, med granitt, en flott lekeplass og med den arkitekturen vi har her, er nok dette et knepp opp fra normal boligstandard. Det er ikke ofte du ser så påkostede uteområder i et boligprosjekt, sier Andersen.

Bilder og artikkel på: bygg.no.

Området Lade/Lilleby, som tidligere kunne beskrives som et slitent industriområde, er nå i ferd med å få nytt liv som et blomstrende og vitalt boligområde, nesten som en ny bydel i Trondheim.

Ett av bidragene til denne forvandlingen kommer fra OBOS, som i samarbeid med Skanska nå er i ferd med å avslutte byggetrinn to av prosjektet Ladebyhagen.
I alt skal Ladebyhagen kunne tilby omkring 600 leiligheter, i et attraktivt nabolag med kjøpesenteret City Lade og det store idrettsanlegget på Ladesletta som nærmeste naboer, med friluftsområdene og Ladestien innen gangavstand, samt vei til sentrum.

”Skankas prosjektleder Odin Damås forteller at boligene i Ladebyhagen er bygget med vekt på kvalitet, komfort og økonomi, og i tillegg til at alle nye krav til teknisk standard og energi er godt ivaretatt. Fasaden er utført i vedlikeholdsfrie materialer, som lys tegl og fasadeplater. Leilighetene har fått store vindusflater, med godt daglys som resultat. Alle boligene har egen balkong, takterrasse eller markterrasse. Balkongene og markterrassene har størrelse som varierer mellom 7 og 30 kvadratmeter, mens takterrassene kan være opptil 60 kvadratmeter. Mellom husene er det anlagt et flott og godt skjermet grøntområde, med trær og busker, plen, benker og gangveier. Det er dessuten anlagt en egen lekeplass med klatrestativ, husker og sandkasse.”

Artikkel på bilder på bygg.no.

De siste tiårene har arbeidskirker vært et gjennomgangstema i arkitekturen, i det siste ser vi ofte at nye kirker også får et kirkerom der det sakrale blir mer vektlagt.

Den nye Hønefoss kirke er gjenreist på branntomta etter den gamle kirken fra 1862. Et lavere og mer inviterende volum med inngangspartiet vendt mot sentrum i vest, fortsetter i en krum takform som reiser seg monumentalt mot øst.

Vinnerutkastet i arkitektkonkurransen, «Himmeltrærne», ble vunnet av LINK arkitektur, der man så for seg en allé med trær og trestammer som går over til en trekrone som danner takhvelvingen. En av utfordringene for LINK var å innpasse romprogrammet til en moderne kirke på tomta. Det ble løst ved at kirkerommet er løftet opp en etasje fra inngangspartiet og det innvendige kirketorget for å skape plass og gi bredde til en ny kirkes funksjoner.

Kirketorget ligger i første etasje med to trapper på hver side av en båreheis opp til selve kirkerommet. I første etasje ligger et anretningskjøkken, samt om lag 20 kontorarbeidsplasser i bakkant. Underetasjen inneholder et større profesjonelt kjøkken, lager, tekniske rom og store arealer for arrangementer eller utleie. Et dusj- og garderobeanlegg er også på plass.

Alt dette var mulig å få til på grunn av en nå heller utradisjonell løsning; selve kirkerommet er løftet en etasje. Den buede hvelvingen i et høyreist katedralliknende kirkerom ender opp i en 14 meter høy fondvegg. Søyler og vindusrekker drar oppmerksomheten mot kommende altertavlen og orgelet. Rommet skal kunne ha 500 sitteplasser.

Totalentreprenør har vært OBAS Øst, som valgte å ta med seg Halvorsen & Reine som arkitekter i utførelsesfasen. Daglig leder Rune Karlsen forteller at prosjektet hadde vært ute på prising to ganger tidligere, og at OBAS jobbet i en Fase 1 med byggherre fra vår til høst 2015.

Hele artikkelen og bilder kan ses her.

Skipsreder Anton Fredrik Klaveness tidligere villa og eiendom på Lagåsen i Bærum er bygd om til 21 luksusboliger for eldre.

I det historiske villastrøket på Lagåsen ved Fornebu i Bærum bygde skipsreder Anton Fredrik Klaveness en herskapelig mur-villa i 1919.
Eiendommen, som omfatter flere eldre bygg og et pent opparbeidet grøntområde, var i familiens eie fram til 1978.
Da tok næringslivet over eiendommen, og siden har byggene vært hovedkvarter både for Den norske legeforening og kommunikasjonsbyrået Dinamo.

Nå er redervillaen ombygd til 21 leiligheter for personer over 55 år, med en snittstørrelse på rundt 100 kvadratmeter og snittpris på over 10 millioner kroner.
– Både bygget og beliggenheten er unik. Flere av leilighetene får en fantastisk panoramautsikt over både fjorden og byen, sier prosjektleder Bjørn Vesteng i Backe Stor-Oslo, som er hovedentreprenør.

Artikkel og bilder på bygg.no.

Arkitema vant rammeavtale i Oppegård

Arkitema Architects ble nummer én av tre vinnere i en rammeavtale for Oppegård kommune.

Oppegård kommune skal nå investere omtrent 1,2 milliarder kroner på bærekraftige prosjekter. Avtalen med Arkitema dekker ni konkrete prosjekter de kommende årene, heter det i pressemeldingen.

Oppegård kommune skal i de kommende årene renovere og bygge nye skole- og idrettsbygninger i hele kommunen. I den forbindelse lyste kommunen før sommerferien ut en konkurranse om en rammeavtale på minst ni prosjekter over de kommende årene. Konkurransen har akkurat blitt avgjort, og av 16 mottatte tilbud, ble tre grupper utpekt som vinnere. Den Arkitema-ledede gruppen havnet da på førsteplass.
– Vi er veldig glade for å bli en del av rammeavtalen i Oppegård, og når vi i tillegg blir rangert som nummer én, er det en ekstra fjær i hatten. Nå skal vi i gang med å forholde oss til de oppgavene som kommer, men alle er veldig interessante, og jeg gleder meg til å komme i gang med å skape flere bærekraftige prosjekter i kommunen. Og jeg er sikker på at de prosjektene som vi skal arbeide med, vil gjøre en forskjell både for de unge menneskene som skal bruke dem og for miljøet, forteller Arkitemas forretningsområdesjef for utdanning, Astrid Charlotte Seeberg.

Arkitema Architects kom inn på førsteplass i gruppe med WSP Engeneering, Brekke og Strand akustikk og Structor. Andreplassen gikk til Romfarer Arkitekter og tredjeplassen til Sweco. Rammeavtalen dekker blant annet nybygging og renovering av skoler, etablering av en svømmehall og en ny idrettshall. Prosjektene varierer fra 300 kvadratmeter til 10.000 kvadratmeter, og entreprisekostnaden er forventet å variere opptil omtrent 200 millioner kroner.
Hoveddelen av oppdragene er nybygg, og prosjektene vil kunne ha ulik organisering og entreprise- og kontraktsform. Estimert verdi for prosjekteringsarbeid som vil inngå i rammeavtalen, er 100 millioner kroner, heter det i pressemeldingen fra Arkitema.

Artikkel og bilde på: bygg.no.

Artikkel fra bygg.no:

WSP Engineering vant Norsk Folkemuseum-kontrakt

Båthallen har vært stengt for publikum siden 2009. Norsk folkemuseum ønsker nå å rehabilitere den, samt bygge ny arena og utstillingshall for norsk kystkultur, historie og samtid. WSP Engineering har fått ansvaret for prosjektering.

Båthallen har på mange måter vært et symbolbygg for Norsk Maritimt museum. Det markerer ved sin plassering og utforming sammenhengen med Frammuseet.

I tillegg vil man integrere dypere de ulike sidene ved Norsk Maritimt Museums mangesidige virksomhet: kystkultur, marinarkeologi og kulturminneforvaltning, tradisjonskunnskap og immateriell kulturarv. Prosjektet er organisert med to delprosjekter, byggeprosjektet og utstillingsprosjektet.

Det skal bli en ny og lett tilgjengelig attraksjon for alle besøkende til Bygdøynes, og gjøre Norsk Maritimt Museum bedre rustet til å nå offensive mål for besøksvekst.

– Dette er et signalprosjekt hvor vi får benyttet vår ekspertise innen alle fag. Vi gleder oss til å samarbeide med Norsk Maritimt museum om å rehabilitere og gjenåpne et historisk museumsbygg for allmennheten, sier Lars Edvard Bergdal, leder for rehabiliteringsavdelingen i WSP Engineering i en pressemelding.

WSP Engineering har en egen avdeling som er spesialisert innen antikvarisk rehabilitering som har lang ekspertise på kulturhistoriske eiendommer. I prosjektet stiller de med alle våre fag og samarbeider med Unionconsult, Ingeniør Per Rasmussen og Brekke og Strand på tilgrensede fagområder.

Båthallen skal åpne for publikum mai 2019.

Bilder skisseprosjekt: PML Arkitektur