”The best conference ever” var Raf Orlowskys avsluttende ord (Litt sånn Samaranch på Lillehammer 1994).
Auditorium Acoustics Conference, arrangert av Institute of Acoustics. Denne konferansen var den 9-ende i en serie for spesielt interesserte i salsakustikk, som holdes annethvert år. Ingen parallelle sesjoner. Alle sitter i samme rom i tre dager. I år var den ”utsolgt” med ca 150 deltakere – noe lignende har ikke skjedd før.
Konferanserommet var i underetasjen av den nye store konsertsalen i Paris – Philharmonie. 2400 seter og mye forventninger og forhåndsomtale knyttet til at det var bestilt noe unikt og nyskapende (husk vi er i Paris). Publikum på alle kanter er ikke noe nytt, men man har gjort et heldig trekk ved å gjøre som i Christchurch Town Hall, bygge omkransende ”tribuner” som definerer et intimt rom inne i et stort volum. Konferansedeltakernes inntrykk var svært delt, alt etter hvor man satt, som også kan forventes ut fra bilder og tegninger av salen. Noen var nærmest indignerte fordi så mange av plassene opplevdes som ubrukelige, og at det oppleves som lureri når man liksom har bestilt en sal med 2400 plaser. Jeg estimerte antall plasser som befant seg bak linja definert av sceneforkanten til å være 800, dvs 1/3 av alle plassene. Og de var ikke billigere av den grunn. Etter mitt syn burde slike plasser koste ”1 Euro” og være et tilbud til studenter, folk med dårlig råd, eller til folk som er sent ute med å kjøpe billetter og som tenker dette er bedre enn ingenting. Med slike forutsetninger ville man trolig ha planlagt en annen type sal.
Min plass på 2re balkong sånn ca ”klokka 2” sett fra podiet gav en fin opplevelse. De beste plassene var som vanlig de på salsgulvet og på 1ste balkong bak der igjen. Som i de klassiske salene, bare at der tillater salsformen et større antall slike gode seter. Tankekors nummer 1 er at man kan oppnå et større antall seter av ypperste lyttekvalitet i en sal der det totale antall seter er mindre.
Man har lykkes med å skape korte avstander mellom podium og publikum, teoretisk sett, siden ingen siktlinjer er lengre enn 32 meter. Tankekors nummer 2 er at den psykologisk avstanden opplevd på en balkong kan være større enn på gulv eller i amfi i andre saler, når den teoretiske avstanden er den samme.
Etterklangstiden i tom sal er lang, over 3 sekunder, mens EDT avtar betydelig mot høyere frekvenser (ca 2s ved 1000Hz). Med publikum til stede er T30=2.5s. Klarhet er i gjennomsnitt innenfor anbefalingen, C80=-0.7dB. Forholdene på podiet er etter alt å dømme gode og vel så det.
