Gledeshuset – Hønefoss

Etter 18 år i telt kan Hønefossrevyen endelig ta egen scene i bruk. Spise- og underholdningshuset er et landemerke rett ved den mektige fossen, og ble bygget på kun åtte hektiske måneder.

– Det vi har fått til her nå er kalkulert galskap, men vi måtte ha et underholdningstilbud i byen. Vi er patrioter og vil at Hønefoss og Ringerike skal synes, forteller daglig leder i Gledeshuset Drift og To Be Announced Arrangementer, Erik Stokke. Han er én av flere initiativtakere til nybygget med den lett gjenkjennelige utkragingen mot elvebredden, og er selv deleier i flere tilliggende bygninger. Et av husene er fra 1890, som etter ombygging og oppussing inngår i prosjektet ved å huse en restaurant i første etasje.
I motsetning til sesongbaserte sommershow i telt kan Gledeshuset nå tilby ringerikspublikummet, og gjerne tilreisende, en moderne og permanent scene for show, standup, konserter og diverse arrangementer.

Det 1.200 kvadratmeter store bygget er bygget av BetonmastHæhre Ringerike etter en NS 8406-modell, med en kontraktsum på 19 millioner eksklusive avgifter. Arkitekt har vært Stein Halvorsen Arkitekter.

– Utfordringen var å få på plass en ganske stor teatersal for mange mennesker på en bitte liten tomt. Da er mye avhengig av hvordan logistikken løses, de fleste besøkende kommer og går på likt. Her kan det bli to fore-stillinger etter hverandre, så det vil bli mange krysningspunkter, sier Stein Halvorsen.

Hovedinngangen fra uteplassen mot sør, fører inn til restauranten og den store foajeen med kafé og servering over to etasjer. Øverst, i den ytterste delen av utkragingen mot elva, ligger toppbaren med graffiti utført av kunstneren Børge Brekke.

Mens foajeen og restauranten er åpen, med store glassflater, ligger scenen og amfiet i prosjektets mer lukkede del av bygningsmassen. Amfiet følger fallet i takformen og har en velutstyrt scene og sitteplasser for 350 publikummere. Artistene har også eget green room med garderobe og toaletter, samt en liten takterrasse.

– Det er et poeng at man umiddelbart kan se hva slags innhold bygget har å by på. Derfor er det forsøkt uttrykt så mye som mulig i eksteriøret, her har man virkelig lykkes med å få det til, forklarer Halvorsen.

Artikkel og bilder: bygg.no

Tags: No tags