Hodetelefoner og øreplugger med moderat lydvolum er ikke skadelig

Derimot er høyt volum rett inn i øret over lang tid ikke bra for hørselen, viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet, gjennomført med data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), av og med vår egen Bo Engdahl.

– Bruken av hodetelefoner og øreplugger har de siste 20 årene økt fra 8 prosent i 1998 til 30 prosent i 2018, og mange er bekymret for om dette fører til dårligere hørsel. Vi har studert sammenhengen mellom bruk av hodetelefoner eller øreplugger og hørselstap, sier forsker Bo Engdahl fra FHI.

I studien ble til sammen 12.115 voksne mellom 20 og 79 år hørselstestet både i 1998 og 2018. Deltakerne måtte rapportere om de brukte hodetelefoner/øreplugger når de lyttet på musikk, så på tv/film eller spilte dataspill, og anslå hvor mye tid de brukte på dette per uke. Se tabell 1 under.

Resultatene fra studien viste at det ikke var noen forskjell i endringen i hørsel mellom de som brukte hodetelefoner eller øreplugger og de som ikke brukte det over denne 20-årsperioden. Det spilte ingen rolle om deltakerne rapporterte at de brukte hodetelefoner 1-2 timer, 2-6 timer eller over 6 timer i uken. Imidlertid hadde de som rapporterte at de oftest brukte høyt lydvolum en noe større endring i hørsel.

– Vanlig bruk av hodetelefoner eller øreplugger ser ikke ut til å være skadelig, så lenge du ikke skrur volumknappen på veldig høyt. Funnene i studien bekrefter at vi på tross av stadig økende bruk av høretelefoner og øreplugger ikke ser en økning i hørselstap, sier forsker Bo Engdahl fra FHI.

Tabell 1. Bruk av hodetelefoner eller øretelefoner per uke, 1998 og 2018

Lydverket – Støy i offshoreindustrien

Denne artikkelen er opprinnelig publisert i ”Dialog”, en tidsskrift for PTIL, Petroleumstilsynet. Hele artikkelen kan leses her: PTIL – Lydverket

Støymåling i oljeindustrien har gitt gjenlyd i internasjonale standarder for arbeidsmiljø. Det hele startet med RNNP.

I høyblokka i Lagårdsveien i Stavanger er kontorveggene til Brekke & Strand Akustikk prydet med matematiske formler. Inne i glassmontrene ved inngangen ligger gammelt og nytt utstyr på utstilling. Blant annet et måleapparat som framstiller lyd som bølger i flere farger. Det var dette apparatet som gjorde at Magnus Ognedal, da seks år gammel, bestemte seg for å følge i sin fars fotspor.

Far Tønnes og han er begge akustikere, og junior er dessuten «litt nerd», ifølge ham selv. Det er en grei egenskap når regneark skal gjøres om til databaser, og databaser gjøres forståelige og enkle å bruke for andre enn fagspesialister.

– I ytterste konsekvens er støy noe som ødelegger hørselen og forringer livskvaliteten, sier Tønnes Ognedal.  

Svigerfaren hans var skipskaptein, og på den tiden han var aktiv, var det vanlig at maskinistene var tunghørte. Slik var det bare. Det var først utpå 1960- og 70-tallet at samfunnet ble bevisst nok på sammenhengen mellom støyeksponering og hørselsskader til å gjøre noe med det.  

Hvis du utsettes for et langvarig, gjennomsnittlig lydnivå på 85 desibel (dB), så regnes det som grensen for hørselskadelig støy. Skalaen er slik at hver gang lydeffekten dobles, øker desibelnivået med tre dB. Lydeffekten av 83 dB vil derfor være dobbelt så høy som av 80 dB.  

Grensen på 85 dB gjelder for en åttetimers arbeidsdag. Men offshore jobber folk tolvtimersskift, og da er grensen 83 desibel.  

– Vi bor i et godt land, der fokus på arbeidsmiljø er høyt, og der skader på grunn av arbeidsmiljø har lav aksept, sier Tønnes Ognedal.  

– Oljebransjen er mer opptatt av dette, og har mer penger til å gjøre noe med det, legger sønnen til.  

Tønnes Ognedal var ferdig utdannet akustiker i 1980. Den gangen var kunnskapen hans så lite etterspurt at han måtte jobbe som bygningsingeniør ved siden av. Etter hvert fikk han mer å gjøre, og startet i 1992 selskapet Sinus.  

Rundt tusenårsskiftet ble han kontaktet av myndighetene, som da var i ferd med å legge grunnlaget for rapporteringsverktøyet RNNP. De lurte på om det fantes en enkel måte å beregne støybelastning på.  

Henvendelsen ga startskuddet til en omfattende kartlegging av støy på plattformer og rigger, der folk utfører ulike arbeidsoppgaver på ulike steder i løpet av en dag.  

Sinus foreslo å velge ut de to arbeidsoppgavene som bråker mest, og de to lengste oppholdstidene i de mest støyutsatte områdene. Det gjorde det mulig å regne ut den gjennomsnittlige støyeksponeringen. Resultatet var en indikator for støy, som ble tatt inn i RNNP.  

Ptil samlet inn de første støydataene fra operatørene i 2005, og sendte dem videre til Sinus. Magnus Ognedal fikk hovedansvaret for å bearbeide dataene, og det fortsatte han med til den siste overføringen fra Ptil i 2015. Da ble støyindikatoren, sammen med to andre indikatorer, satt på pause.  

Grunnen var, ifølge Sigvart Zachariassen i Ptil, at indikatorene etter hvert ikke fungerte etter hensikten. Det var for mye klipp-og-lim i rapporteringen fra år til år – og for lite oppmerksomhet på forebyggende arbeid blant operatørselskapene.  

Databasen er fortsatt offentlig tilgjengelig, men navnene på innretningene er anonymisert. Ptil og selskapene selv har tilgang til data for sine innretninger og anlegg.  

Indikatoren kan gjenopplives hvis det er ønske om det. Brekke & Strand Akustikk, som Sinus ble en del av i 2018, har stor nytte av den i eget arbeid.  

– Vi kan bruke indikatoren til overslag når vi lager støysonekart og risikovurderinger, og vurderer tiltak for de områdene som gir mest risiko, sier Øistein Nessler, som er ansatt i Sinus og fagansvarlig for virksomheten offshore.  

[fortsett å lese her]

Æresmedlem i Norsk Akustisk Selskap

Under Baltic-Nordic Acoustic Meeting ble vår egen Tønnes Ognedal utnevnt til æresmedlem av NAS.
Det er en eksklusiv klubb der kun 9 har fått prisen før han siden 1955. Prisen går til en som gjennom sitt virke har betydd mye for faget generelt og NAS spesielt. Lederen i NAS, Alain Bradette, viste til at Tønnes var en av tre gründere av SINUS, et selskap som ble et velrenommert og etablert firma innen akustisk rådgivning.

Tønnes har gjennom årene bidratt til å bygge opp bygningsakustikkfaget og har vært svært delaktig i arbeidet med hørselsvern og støy i offshoreindustrien. Han har jobbet med utallige ISO-sertifiseringsgrupper innen bygg og anlegg, sittet i komiteen for akustikk i Standard Norge, og han har siden 2010 vært leder av komiteen.

Alain fremhevet spesielt arbeidet med NS 8175. Han beskriver Tønnes som en svært god leder av Standard Norge, en som skaper konsensus, har et karakteristisk godt humør og alltid kjekk å samarbeide med. Han fremhevet også at Tønnes har generøst bidratt til NAS og delt av sin livslange erfaring.

Brekke & Strand er stolte som har han i selskapet vårt!

ont

Din hørsel

Støy i boliger kan komme fra mange kilder: Ventilasjon, stemmer, fottrinn, tekniske installasjoner, støy fra gaten og kanskje støy fra naboer. Konstant støy oppleves både ubehagelig og kan føre til helseplager. Seniorrådgiver Tore Moen i Brekke & Strand Akustikk AS forteller at ekkoeffekter og lang etterklangstid (klangen i rommet er høy og varer lenge) ofte forekommer i moderne bygg på grunn av materialvalg og en minimalistisk byggetrend. De fleste av oss opplever ekkoeffekter og hard lyd som plagsomt, særlig når flere er samlet, og gjerne når vi skal høre musikk eller se på tv. For hørselshemmede og eldre vil denne støyen være spesielt plagsom og vanskeliggjør god samtale og dialog. – I gamle dager brukte man gipsrosetter, stukkatur i taket og søyler med halvnakne damefigurer eller lignende for å regulere lyden i store konserthus. I dag er det moderne med pyramideformer eller andre ting som stikker ut av veggen og bryter opp lyden, sier Moen.

Myke materialer
– Hjemme i din egen stue er det lydabsorberende tiltak som er mest aktuelt. Alle myke materialer, som for eksempel polstrede sofaer og stoler, puter, tepper og tykke gardiner gjør romakustikken mer dempet. Det samme gjelder lydabsorberende bilder og andre myke ting du henger på veggene, opplyser Moen. Han forklarer at materialer og produkter som brukes for å dempe akustikk og etterklang i et rom kalles lydabsorbenter. De kjennetegnes av å ha en porøs overflate og må være luftåpne. Det finnes en rekke lydabsorberende materialer som er laget for dette formålet, for eksempel plater til tak og vegger. I tillegg fins det mange materialer som ikke er laget som lydabsorbenter, men som likevel har tilsvarende egenskaper. – Tenk bare på forskjellen av lydopplevelsen i et helt tomt rom i forhold til et rom som er møblert, sier Moen. Når det gjelder lydisolering mellom interne rom er det ifølge ham viktig at dørene mellom rommene er lufttette. – Ser du lyset fra det ene rommet til det andre, selv om døren er lukket, vil også lyden slippe gjennom. Da lønner det seg å sette på gummilister, så det blir helt tett. Selv har jeg dyttet kronestykker i alle nøkkelhullene, ler Moen. – Det kan være kronen på verket i lyddempingen, når alle andre tiltak er utført.

Lydisolering mot støy utenfra
Tiltak mot ytre lydkilder er viktig for å dempe støynivået i boligen din. Hører du lyder fra avløpsrør skyldes dette først og fremst at vannet kolliderer med rørveggen. Lydnivået vil variere utfra vannmengde og hastighet. Brå endring av væskestrøm og store fallhøyder gir derfor mest støy. – Lyd fra avløpsrør er lett gjenkjennbar støy, som ofte oppleves som forstyrrende i stille omgivelser. Tapping fra servant, dusj, tømming av badekar eller toalett kan også gi forstyrrende lydnivåer. Utspyling fra toalett gir nesten alltid de høyeste lydnivåene. Én løsning kan være at rørføringer til sanitærkilder kasses inn, og at avløpsrør ikke ligger synlige, anbefaler Moen.

Tette vinduer og siktlinje
Utette vinduer, noe som ikke er uvanlig i eldre boliger, kan også være en kilde til støy. Her anbefaler Moen å enten bytte vinduer eller sette inn et ekstra, innvendig vindu. – Det finnes i dag vinduer på markedet som stenger det aller meste av lyder ute. Sjekk også ventilene, og bytt til lyddempende ytterveggsventiler, dersom du ikke har dette. Moen forklarer at det gjelder å bryte siktlinjen til lydkilden. Med det mener han at hvis du for eksempel kan se trafikken på veien ved siden av boligen din, vil du også høre den. For å dempe lyden, kan det bygges en tett støyskjerm. – Da vil du ikke lenger kunne se trafikken, og støyskjermen bryter strømmen av lyder. Støyskjermen kan bygges av ulike materialer. Det viktigste er at den er tett, sier Moen. Du kan gjøre mye for å dempe støy Enten du bor i leilighet eller enebolig, har ny eller gammel bolig, kan du gjøre mange tiltak for å dempe støy inne og utenfra.

-Seniorrådgiver Tore Moen i Brekke & Strand Akustikk

11_Vindmollebakken_by_HelenHard_Foto_Sindre_Ellingsen_H1A8834_Lav-848x480

Statens pris for byggkvalitet

 

Statens pris for byggkvalitet

..til Vindmøllebakken bofellesskap

Vi har jobbet på prosjektet som underleverandør til Kruse Smith Entreprenør.

«Vindmøllebakken bofellesskap i Stavanger er bygget etter modellen Gaining-by-sharing. Tanken bak modellen er å skape bærekraftige bomiljøer, både miljømessig, sosialt og arkitektonisk. Her legges det til rette for at beboerne møtes på tvers av generasjoner. Prosjektet åpner for et mangfold av sosiale og fysiske løsninger, hvor det å dele og det å bo sammen med mennesker i ulik alder og livssituasjon oppleves som en gevinst. De 40 leilighetene er på mellom 25 og 90 kvadratmeter. Alle har tilgang til store fellesarealer og funksjoner som allrom med kjøkken, amfi, verksteder, vaskerom, bibliotek, gjestehybel, takterrasse, gårdsrom, veksthus og lekeplass. Boligkjøperne har vært involvert fra starten og har dermed kunnet påvirke prosjektet i byggeperioden.

Sissel Leire i Indigo Vest sto for presentasjonen under dagens konferanse.

– Dette er spennende, ikke bare fordi man har laget et flott prosjekt, men aller mest fordi man tøyer begrepet byggkvalitet i riktig retning. Her kombineres god arkitektur med sosial bærekraft og tanker rundt menneskelig fellesskap. Prosjektet viser retning, mot noe varmere og mer inkluderende.»

–Byggfakta.no

 
 

 

 
bærekraft-848x480

#vibyggerbærekraft

Artikkel fra bygg.no:

Byggenæringen har spesielt gitt tematikken bærekraftige løsninger økt oppmerksomhet, og nå ønsker initiativet SAMMEN2020 å bidra til at stemmene i næringen samler seg om et overordnet budskap for å øke næringens gjennomslagskraft. Dette gjelder både konkrete fakta og hva man bør prioritere i denne kommunikasjonen.

– Vi er en stor næring som skal samle oss rundt en bærekraftig utvikling for fremtiden. Det er en omfattende oppgave, og det er viktig at vi kan fortelle myndighetene og de rundt oss at vi er klare, og at vi er en del av løsningen. Vi har ansvar og vi ønsker å ta ansvar i dette arbeidet, sier leder for BAE-rådet, Jon Sandnes.

– Vi er viktige for at Norge skal nå sine klimamål. Gjennom samtalen med topplederne i næringen har det kommet to klare bestillinger; få frem fakta og sett fokus på bærekraft. Det er også etterspurt en mal i arbeidet med å få frem et felles budskap rundt næringens betydning, og vi har derfor nå utarbeidet nettopp dette samt en kommunikasjonskanal, sier lederen for Strategisk råd i SAMMEN2020, Liv Kari Hansteen.

Flere representanter for bedriftene i SAMMEN2020 har jobbet med denne kommunikasjonsplanen, blant dem kommunikasjonsdirektør i Nye Veier, Christian Altmann og leder for marked, kommunikasjon og strategi i Norconsult, Hege Njå Bjørkmann. Sammen med Sandnes og Hansteen presenterte de denne planen for over 100 toppledere og kommunikasjonsansvarlige i næringen i et Teamsmøte onsdag.

Planen er at næringen i større grad skal nå gjennom med sine budskap, og et av tiltakene som introduseres er et felles grafisk element og en emneknagg om bærekraft, til bruk i sosiale medier, #vibyggerbærekraft.

– Tanken bak dette tiltaket er å kombinere noen felles budskap med en felles visuell profil, som viser helt konkret hva bedriftene i vår næring bidrar med. Om mange tar dette i bruk, vil det kunne ha stor effekt, sier Bjørkmann.

– De fleste bedriftene i næringen har ingen kommunikasjonsavdeling. Derfor har vi lagt vekt på at alle på en enkel måte skal kunne ta denne planen direkte inn i egne strategier og planverk. Planen gir noen overordnede føringer og helt konkrete innspill til hvordan hver av bedriftene kan bidra i et felles løft, sier Altmann.

I møtet fikk de gode tilbakemeldinger på arbeidet som er lagt ned og planen som er presentert, og man skal nå arbeidere for å implementere dette arbeidet videre ut i de enkelte virksomhetene.

Foruten Altmann og Bjørkmann har Helene Johansen Facchini (Caverion), Kjell Kvarekvål (JM Norge) og Audun Lågøyr (Skanska) vært med i arbeidsgruppen som har utarbeidet kommunikasjonsplanen.

hseq_rev-848x480

Brekke & Strand er ISO sertifisert!

Brekke & Strand er ISO sertifisert!

Brekke & Strand Akustikk er per april 2020 sertifisert iht. ISO 9001:2015 (kvalitetsstyring), ISO 14001:2015 (miljøstyring) og ISO 45001:2018 (sikkerhets- og arbeidsmiljøstyring). Sertifiseringsorgan er Bureau Veritas.
Dette er en viktig milepæl for selskapet!