anders_lovstad

Gode og bærekraftige lydforhold

Et blogginnlegg fra Grønn Byggallianse. 18. mars 2022.

Lyd omgir oss overalt. To lyder som er like høye, for eksempel bølgesus og trafikkstøy, kan likevel oppleves og påvirke oss ulikt. Hva er egentlig lyd, støy og akustikk?

Bølgesus oppleves ofte som noe positivt, mens trafikkstøy er noe som gir oss negative assosiasjoner. Støy er uønsket lyd som kan være slitsom, utmattende, ødeleggende eller i verste fall skadelig. På den andre siden er lyd fra en konsert eller summing i en blomstereng sanseinntrykk vi kan søke etter. 

For noen kan visse lyder gi positive assosiasjoner, mens de for andre er uønskede. Akustikk handler om hvordan vi opplever lyd, og hvordan vi må planlegge for å skape gode lydforhold i og rundt bygg. Det gjelder enten det er for at barna våre skal lære best mulig, for at vi kan slappe av og sove godt i eget hjem eller for å få gode kulturopplevelser.

Betydningen av gode lydforhold

Det tredje av de ti kvalitetsprinsippene for gode bygg og områder løfter at disse gir lav støybelastning. Les alle kvalitetsprinsippene her.

Gode lydforhold gjør at folk trives bedre i lokaler og arealer der dette er ivaretatt, og det reduserer behov for ombygging og endringer. Hva er så gode lydforhold? Hva er akseptable støynivå? Grenseverdier i regelverk er satt på grunnlag av større undersøkelser for hva som er gode lydforhold, hva som er å anse som støyplager og hva som er samfunnsøkonomisk bærekraftig. God akustikk må tilpasses tiltenkt bruk, enten det er akustikken i et øvings- eller konsertlokale eller lydisolasjon i et bygg.

Arealer som er godt planlagte akustisk blir lagt merke til, enten det er kantiner eller restauranter, konsertlokaler, kontorlokalene eller stille områder utendørs. Det stilles krav om universell utforming (UU) i bygg i dag. Først tenker vi kanskje på fysisk tilgang ved hjelp av ramper og snusirkler, men dette gjelder også lydforhold. Universell utforming gir grunnlag for grenseverdier til akustikk og støynivå i rom. For personer med nedsatt hørsel eller syn er det desto viktigere med gode lydforhold. Er det for støyende i en kantine eller restaurant er det vanskelig å holde en samtale. Er det for klangfullt i garderober og fellesarealer i skoler og idrettsbygg vil barn og unge med nedsatt hørsel falle utenfor den sosiale praten, noe som igjen kan gi grobunn for mobbing. For å lykkes med universell utforming er det svært viktig med helhetlig planlegging, i tillegg til å være åpen for å teste nye løsninger.

Det er godt dokumentert at høy støybelastning har negativ påvirkning på helsen, noe jeg skal komme tilbake til nedenfor. Lyd som oppleves som støy påvirker både helse og oppførsel. Den irriterer, tretter, forstyrrer konsentrasjonsevnen og fratar oss søvn. På kontoret kan vi for eksempel bli forstyrret av andre. Åpne kontorlandskap er arealeffektive og legger til rette for samhandling, men kan også gi høyere støynivå, flere avbrytelser, redusere konsentrasjon produktivitet og energi. Kontorarealer må derfor tilpasses den bruken de skal ha, med tilstrekkelig tilgang til stille- og møterom.

Utendørs forårsakes støy først og fremst av trafikk, men også av industri, byggeplasser, tekniske installasjoner og ulike arrangementer. Vi må planlegge for hensiktsmessig plassering av funksjoner, bygg og områder. Ved midlertidig støy øker toleransen for dette om det er planlagte aktiviteter som gjøres innenfor varslet tidsperiode.

Lyd i et helseperspektiv

Gode lydforhold er viktig både der vi bor, arbeider, studerer og beveger oss. Det er ikke tilfeldig at lyd og vibrasjoner er omhandlet i kapittel 13 «Inneklima og helse» i Teknisk forskrift (TEK) til Plan- og bygningsloven (PBL), siden gode lydforhold påvirker oss og vår helse. Riktige valg på dette området er sterkt knyttet både til folkehelse og forebyggende helsetiltak. Støy kan føre til helseplager, sykdom og uførhet, noe som igjen vil få konsekvenser for trygdebudsjetter og behandlingskostnader i helsevesenet. Støy bidrar til økt risiko for en rekke plager og sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, stress, hodepine, muskelspenninger, søvnproblemer, fordøyelsesbesvær og psykiske problemer.

Folkehelseinstituttet anslår at ca. 4500 friske leveår går tapt årlig i Norge grunnet støy, og at ca. 1,5 millioner personer er utsatt for trafikkstøy som overstiger anbefalingene. I takt med økt levestandard og bevissthet rundt støy og lydforhold, blir lydmessig godt planlagte bygg og områder mer og mer etterspurt, som bidrar til verdistigning for bygg og områder med de riktige langsiktige kvalitetene. Folk er mer opptatt av gode lydforhold og bo- og arbeidsmiljø enn tidligere, og krav og retningslinjer følges opp av både myndigheter, næringsliv og enkeltpersoner.

Nylig ble Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) revidert, og den retter økt fokus på lydmessig kvalitet i prosjekter og planer. Den viktigste standarden for lydforhold i bygg, NS 8175, ble revidert i 2019 spesielt med tanke på lydforhold i boliger (revisjonen refereres foreløpig ikke i TEK i påvente av økonomisk utredning). Ved å ha et bevisst forhold til nettopp gode lydforhold og akustikk vil man sørge for å redusere risikoen for helseplager grunnet støy.

Akustikk og bærekraft

Akustiske krav for bygg kan oppfylles ved hjelp av ulike løsninger. I tillegg til valg av konstruksjoner og materialer er det viktig at byggene planlegges godt, at det legges opp til et tilpasset og fornuftig nivå av fleksibilitet, samt at det bygges bestandig og robust slik at materialer ikke må byttes ut og kastes unødvendig ofte. Den siste tiden ser vi at fokus på gjenbruk av materialer og bygg har fått betydelig større fokus, noe som er gledelig.

Materialers CO2-avtrykk er viktig når bærekraft for bygg vurderes. På lengre sikt kan et moment som nødvendige tiltak for å tilpasse bygget til andre bruksområder ved rehabilitering være viktig, og da spesielt hoved-/bærekonstruksjonene. Vanligvis står dekker, betongvegger, -søyler og bjelker for det meste av utslippet, men også innervegger, vinduer og gulv bidrar vesentlig. Miljøavtrykk ivaretas i økende grad ved valg av platetyper og stenderverk i vegger. Flere typer lavutslippsbetong har kommet på markedet, med små endringer lydmessig i forhold til tradisjonelle betongkvaliteter for samme tykkelse og densitet.

Betongtypene med lavest CO2-avtrykk krever lengre herdetid, er mer følsomme for temperatur, og kan være vanskeligere å skaffe ettersom færre entreprenører kan levere dette, noe som igjen kan føre til lengre transporter og høyere kostnader. Bruk av de miljømessig beste betongkvalitetene krever derfor at prosjektene planlegger godt, slik at bestillinger kan gjøres i tide. Med økt etterspørsel vil forhåpentligvis tilgangen også kunne bedres på sikt.

Massivtre benyttes i økende grad, og er et alternativ som ofte kommer godt ut miljømessig. I Norge har vi også god tilgjengelighet på skog. Selv om det etter hvert er ført opp mange bygninger med massivtre, er det et byggesystem der vi har mindre erfaring enn eksempelvis betong eller tradisjonelle bjelkelag, spesielt for boligbygg der det generelt er høyere lydkrav enn kontor- og undervisningsbygg. I mange tilfeller må massivtreelementene kles inn av påforinger, himlinger og overgulv.

Kunnskap og tidlig god dialog med Byggherre og Entreprenør om løsninger er viktig for å finne rett tiltaksnivå og beskrive og detaljere disse godt. Vi må være villige og aktive med å prøve ut nye løsninger, og søke å optimere og effektivisere konstruksjonene der dette er mulig. Det finnes mange gode eksempler på slike bygg som oppfyller de akustiske krav i boliger, kontorer og skoler – men det krever god planlegging og utførelse.

Riktig akustisk kvalitet kan være bærekraftig dersom den bidrar til å forlenge dagens bruk og levetid for et bygg. Gjenbruk av materialer som lydabsorbenter, kontorfronter eller bæresystemer er fullt mulig lydmessig, og det har kommet et visst utvalg på markedet allerede. Om en bygning rives, bygges om eller får endret bruk (bruksendring) kan materialer og elementer gjenbrukes i samme eller andre bygg.

Hvordan kan akustikeren påvirke valgene som skal tas?

Lydisolasjon er et av flere momenter som er avgjørende for valg av konstruksjon, og det er mange alternative oppbygninger som kan brukes for å oppnå en gitt ytelse. I mange prosjekter er dekketype valgt, i mange tilfeller også dekketykkelse. Da angir akustiker nødvendig oppbygning på over- og/eller undersiden av dekke for å ivareta gjeldende lydkrav. I andre prosjekter er akustiker med å påvirke valget av dekketype og -dimensjon. Vanligvis er dette basert på å unngå overgulv og/eller lydhimling som tar høyde, men også for å sikre tilstrekkelig stivhet for å redusere vibrasjoner og strukturbåren lyd.

Oppbygning av lettvegger tar i økende grad miljøhensyn ved valg av plate- og stendertype, samt isolasjonsmateriale. Kompetanse på bærekraftige løsninger og lavutslippsmaterialer er sterkt økende, både blant rådgivere, entreprenører og byggherrer. For akustikere er det viktig å være framoverlente og åpne for nye og mer miljøvennlige løsninger i prosjektene, det være seg ved gjenbruk av materialer i bygg eller valg av konstruksjon og produkter. For å oppnå optimale prosjekter bør akustiker være med som en kompetent sparringspartner fra tidlig fase. Vi må også være lydhøre ovenfor ulike kunder og brukergruppers preferanser, i tillegg til individuelle behov for å treffe riktig tiltaksnivå.

Anders Løvstad, seniorrådgiver Brekke & Strand Akustikk AS

Grønn Byggallianse

Jarle_sv

Ny regionleder for Østlandet fra 1. april

Vi er veldig glade for at Jarle Ellefsen har takket ja til rollen som regionleder for Østlandet, som er en av tre regioner i selskapet.

Jarle Ellefsen har i 14 år jobbet i Brekke & Strand, han er pdd seniorrådgiver innen bygg markedet og avdelingsleder i Oslo. Hans store og svært gode faglige kompetanse, i kombinasjon med kommersiell forståelse og kremmerånd bidrar til at regionen kan få et nytt løft.

Jarle er opptatt av å se fremover, og han liker å strekke seg etter å både lære mer og skape faglig utvikling. Han har tro på at spennende og utfordrende prosjekter, god lønnsomhet og muligheter for tett samarbeid med kunder gjør det gøy å komme på jobb. Jarle er i sitt ess når han får løse oppgaver ved hjelp av kreative ideer og tidligere erfaringer, en kombinasjon vi tror er viktig for å utvikle fremtidens akustikk.

lars og arild

30 år med akustikk i verdensklasse

Fra å drive hvert sitt enkeltmannsforetak på slutten av 80-tallet til å bygge Nordens største rådgivermiljø innen akustikk har Arild Brekke & Lars Strand lykkes med, ikke bare å dyrke frem de beste akustikerne, men å skape en helt unik selskapskultur som tiltrekker seg de flinkeste folka.

Deichman - NTB Aftenposten

Verdens beste nybygde folkebibliotek

Deichman Bjørvika er kåret til verdens beste nybygde folkebibliotek.

Artikkel og bilder Aftenposten 19.august 2021

Biblioteket i Bjørvika i Oslo ble torsdag tildelt den internasjonale bibliotekorganisasjonen IFLAs pris for Årets folkebibliotek.

Biblioteksjef Knut Skansen sier i en pressemelding at prisen er det endelige beviset på at Oslo har gitt sine innbyggere et hovedbibliotek i verdensklasse. Han takker alle som har forstått betydningen av biblioteket, og satset på det.

Prisen går hvert år til verdens beste nybygde folkebibliotek. Blant kriteriene er funksjonell arkitektur, kreative IKT-løsninger og digital utvikling i samspill med lokal kultur.

– Å ha gode bibliotek er noe av det viktigste vi kan gjøre for å utjevne forskjeller og inspirere folk til å leve gode liv. Vi vil at enda flere skal oppdage hvor bra det er å bruke bibliotekene, og jeg vil si takk til Deichman for at dere vinner både priser og folks hjerter, sier byråd for kultur, idrett og frivillighet, Omar Samy Gamal.

Deichman Bjørvika konkurrerte med fire andre biblioteker om prisen: Marrickville Library i Australia, Het Predikheren i Belgia, Ningbo New Library i Kina og Forum Groningen i Holland.

Deichman Bjørvika åpnet i juni i fjor og er tegnet av arkitektkontorene Lundhagem og Atelier Oslo.

Allerede har bygget vunnet priser og utmerkelser som Årets bibliotek 2020, Trend Brand of the Year 2020, Betongtavlen 2020, Doga-merket for design og arkitektur og Norsk Lyspris’ diplom for innendørsprosjekt.

Gode lydmiljø er en naturlig del av alle bibliotek og vi er stolte av å ha laget slike i verdens beste bibliotek!

Hodetelefoner og øreplugger med moderat lydvolum er ikke skadelig

Derimot er høyt volum rett inn i øret over lang tid ikke bra for hørselen, viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet, gjennomført med data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), av og med vår egen Bo Engdahl.

– Bruken av hodetelefoner og øreplugger har de siste 20 årene økt fra 8 prosent i 1998 til 30 prosent i 2018, og mange er bekymret for om dette fører til dårligere hørsel. Vi har studert sammenhengen mellom bruk av hodetelefoner eller øreplugger og hørselstap, sier forsker Bo Engdahl fra FHI.

I studien ble til sammen 12.115 voksne mellom 20 og 79 år hørselstestet både i 1998 og 2018. Deltakerne måtte rapportere om de brukte hodetelefoner/øreplugger når de lyttet på musikk, så på tv/film eller spilte dataspill, og anslå hvor mye tid de brukte på dette per uke. Se tabell 1 under.

Resultatene fra studien viste at det ikke var noen forskjell i endringen i hørsel mellom de som brukte hodetelefoner eller øreplugger og de som ikke brukte det over denne 20-årsperioden. Det spilte ingen rolle om deltakerne rapporterte at de brukte hodetelefoner 1-2 timer, 2-6 timer eller over 6 timer i uken. Imidlertid hadde de som rapporterte at de oftest brukte høyt lydvolum en noe større endring i hørsel.

– Vanlig bruk av hodetelefoner eller øreplugger ser ikke ut til å være skadelig, så lenge du ikke skrur volumknappen på veldig høyt. Funnene i studien bekrefter at vi på tross av stadig økende bruk av høretelefoner og øreplugger ikke ser en økning i hørselstap, sier forsker Bo Engdahl fra FHI.

Lydverket – Støy i offshoreindustrien

Denne artikkelen er opprinnelig publisert i ”Dialog”, en tidsskrift for PTIL, Petroleumstilsynet. Hele artikkelen kan leses her: PTIL – Lydverket

Støymåling i oljeindustrien har gitt gjenlyd i internasjonale standarder for arbeidsmiljø. Det hele startet med RNNP.

I høyblokka i Lagårdsveien i Stavanger er kontorveggene til Brekke & Strand Akustikk prydet med matematiske formler. Inne i glassmontrene ved inngangen ligger gammelt og nytt utstyr på utstilling. Blant annet et måleapparat som framstiller lyd som bølger i flere farger. Det var dette apparatet som gjorde at Magnus Ognedal, da seks år gammel, bestemte seg for å følge i sin fars fotspor.

Far Tønnes og han er begge akustikere, og junior er dessuten «litt nerd», ifølge ham selv. Det er en grei egenskap når regneark skal gjøres om til databaser, og databaser gjøres forståelige og enkle å bruke for andre enn fagspesialister.

– I ytterste konsekvens er støy noe som ødelegger hørselen og forringer livskvaliteten, sier Tønnes Ognedal.  

Svigerfaren hans var skipskaptein, og på den tiden han var aktiv, var det vanlig at maskinistene var tunghørte. Slik var det bare. Det var først utpå 1960- og 70-tallet at samfunnet ble bevisst nok på sammenhengen mellom støyeksponering og hørselsskader til å gjøre noe med det.  

Hvis du utsettes for et langvarig, gjennomsnittlig lydnivå på 85 desibel (dB), så regnes det som grensen for hørselskadelig støy. Skalaen er slik at hver gang lydeffekten dobles, øker desibelnivået med tre dB. Lydeffekten av 83 dB vil derfor være dobbelt så høy som av 80 dB.  

Grensen på 85 dB gjelder for en åttetimers arbeidsdag. Men offshore jobber folk tolvtimersskift, og da er grensen 83 desibel.  

– Vi bor i et godt land, der fokus på arbeidsmiljø er høyt, og der skader på grunn av arbeidsmiljø har lav aksept, sier Tønnes Ognedal.  

– Oljebransjen er mer opptatt av dette, og har mer penger til å gjøre noe med det, legger sønnen til.  

Tønnes Ognedal var ferdig utdannet akustiker i 1980. Den gangen var kunnskapen hans så lite etterspurt at han måtte jobbe som bygningsingeniør ved siden av. Etter hvert fikk han mer å gjøre, og startet i 1992 selskapet Sinus.  

Rundt tusenårsskiftet ble han kontaktet av myndighetene, som da var i ferd med å legge grunnlaget for rapporteringsverktøyet RNNP. De lurte på om det fantes en enkel måte å beregne støybelastning på.  

Henvendelsen ga startskuddet til en omfattende kartlegging av støy på plattformer og rigger, der folk utfører ulike arbeidsoppgaver på ulike steder i løpet av en dag.  

Sinus foreslo å velge ut de to arbeidsoppgavene som bråker mest, og de to lengste oppholdstidene i de mest støyutsatte områdene. Det gjorde det mulig å regne ut den gjennomsnittlige støyeksponeringen. Resultatet var en indikator for støy, som ble tatt inn i RNNP.  

Ptil samlet inn de første støydataene fra operatørene i 2005, og sendte dem videre til Sinus. Magnus Ognedal fikk hovedansvaret for å bearbeide dataene, og det fortsatte han med til den siste overføringen fra Ptil i 2015. Da ble støyindikatoren, sammen med to andre indikatorer, satt på pause.  

Grunnen var, ifølge Sigvart Zachariassen i Ptil, at indikatorene etter hvert ikke fungerte etter hensikten. Det var for mye klipp-og-lim i rapporteringen fra år til år – og for lite oppmerksomhet på forebyggende arbeid blant operatørselskapene.  

Databasen er fortsatt offentlig tilgjengelig, men navnene på innretningene er anonymisert. Ptil og selskapene selv har tilgang til data for sine innretninger og anlegg.  

Indikatoren kan gjenopplives hvis det er ønske om det. Brekke & Strand Akustikk, som Sinus ble en del av i 2018, har stor nytte av den i eget arbeid.  

– Vi kan bruke indikatoren til overslag når vi lager støysonekart og risikovurderinger, og vurderer tiltak for de områdene som gir mest risiko, sier Øistein Nessler, som er ansatt i Sinus og fagansvarlig for virksomheten offshore.  

[fortsett å lese her]

Æresmedlem i Norsk Akustisk Selskap

Under Baltic-Nordic Acoustic Meeting ble vår egen Tønnes Ognedal utnevnt til æresmedlem av NAS.

Det er en eksklusiv klubb der kun 9 har fått prisen før han siden 1955. Prisen går til en som gjennom sitt virke har betydd mye for faget generelt og NAS spesielt. Lederen i NAS, Alain Bradette, viste til at Tønnes var en av tre gründere av SINUS, et selskap som ble et velrenommert og etablert firma innen akustisk rådgivning.

Tønnes har gjennom årene bidratt til å bygge opp bygningsakustikkfaget og har vært svært delaktig i arbeidet med hørselsvern og støy i offshoreindustrien. Han har jobbet med utallige ISO-sertifiseringsgrupper innen bygg og anlegg, sittet i komiteen for akustikk i Standard Norge, og han har siden 2010 vært leder av komiteen.

Alain fremhevet spesielt arbeidet med NS 8175. Han beskriver Tønnes som en svært god leder av Standard Norge, en som skaper konsensus, har et karakteristisk godt humør og alltid kjekk å samarbeide med. Han fremhevet også at Tønnes har generøst bidratt til NAS og delt av sin livslange erfaring.

Brekke & Strand er stolte som har han i selskapet vårt!

ont

Din hørsel

Støy i boliger kan komme fra mange kilder: Ventilasjon, stemmer, fottrinn, tekniske installasjoner, støy fra gaten og kanskje støy fra naboer. Konstant støy oppleves både ubehagelig og kan føre til helseplager. Seniorrådgiver Tore Moen i Brekke & Strand Akustikk AS forteller at ekkoeffekter og lang etterklangstid (klangen i rommet er høy og varer lenge) ofte forekommer i moderne bygg på grunn av materialvalg og en minimalistisk byggetrend. De fleste av oss opplever ekkoeffekter og hard lyd som plagsomt, særlig når flere er samlet, og gjerne når vi skal høre musikk eller se på tv. For hørselshemmede og eldre vil denne støyen være spesielt plagsom og vanskeliggjør god samtale og dialog. – I gamle dager brukte man gipsrosetter, stukkatur i taket og søyler med halvnakne damefigurer eller lignende for å regulere lyden i store konserthus. I dag er det moderne med pyramideformer eller andre ting som stikker ut av veggen og bryter opp lyden, sier Moen.

Myke materialer
– Hjemme i din egen stue er det lydabsorberende tiltak som er mest aktuelt. Alle myke materialer, som for eksempel polstrede sofaer og stoler, puter, tepper og tykke gardiner gjør romakustikken mer dempet. Det samme gjelder lydabsorberende bilder og andre myke ting du henger på veggene, opplyser Moen. Han forklarer at materialer og produkter som brukes for å dempe akustikk og etterklang i et rom kalles lydabsorbenter. De kjennetegnes av å ha en porøs overflate og må være luftåpne. Det finnes en rekke lydabsorberende materialer som er laget for dette formålet, for eksempel plater til tak og vegger. I tillegg fins det mange materialer som ikke er laget som lydabsorbenter, men som likevel har tilsvarende egenskaper. – Tenk bare på forskjellen av lydopplevelsen i et helt tomt rom i forhold til et rom som er møblert, sier Moen. Når det gjelder lydisolering mellom interne rom er det ifølge ham viktig at dørene mellom rommene er lufttette. – Ser du lyset fra det ene rommet til det andre, selv om døren er lukket, vil også lyden slippe gjennom. Da lønner det seg å sette på gummilister, så det blir helt tett. Selv har jeg dyttet kronestykker i alle nøkkelhullene, ler Moen. – Det kan være kronen på verket i lyddempingen, når alle andre tiltak er utført.

Lydisolering mot støy utenfra
Tiltak mot ytre lydkilder er viktig for å dempe støynivået i boligen din. Hører du lyder fra avløpsrør skyldes dette først og fremst at vannet kolliderer med rørveggen. Lydnivået vil variere utfra vannmengde og hastighet. Brå endring av væskestrøm og store fallhøyder gir derfor mest støy. – Lyd fra avløpsrør er lett gjenkjennbar støy, som ofte oppleves som forstyrrende i stille omgivelser. Tapping fra servant, dusj, tømming av badekar eller toalett kan også gi forstyrrende lydnivåer. Utspyling fra toalett gir nesten alltid de høyeste lydnivåene. Én løsning kan være at rørføringer til sanitærkilder kasses inn, og at avløpsrør ikke ligger synlige, anbefaler Moen.

Tette vinduer og siktlinje
Utette vinduer, noe som ikke er uvanlig i eldre boliger, kan også være en kilde til støy. Her anbefaler Moen å enten bytte vinduer eller sette inn et ekstra, innvendig vindu. – Det finnes i dag vinduer på markedet som stenger det aller meste av lyder ute. Sjekk også ventilene, og bytt til lyddempende ytterveggsventiler, dersom du ikke har dette. Moen forklarer at det gjelder å bryte siktlinjen til lydkilden. Med det mener han at hvis du for eksempel kan se trafikken på veien ved siden av boligen din, vil du også høre den. For å dempe lyden, kan det bygges en tett støyskjerm. – Da vil du ikke lenger kunne se trafikken, og støyskjermen bryter strømmen av lyder. Støyskjermen kan bygges av ulike materialer. Det viktigste er at den er tett, sier Moen. Du kan gjøre mye for å dempe støy Enten du bor i leilighet eller enebolig, har ny eller gammel bolig, kan du gjøre mange tiltak for å dempe støy inne og utenfra.

-Seniorrådgiver Tore Moen i Brekke & Strand Akustikk

11_Vindmollebakken_by_HelenHard_Foto_Sindre_Ellingsen_H1A8834_Lav-848x480

Statens pris for byggkvalitet

 

Statens pris for byggkvalitet

..til Vindmøllebakken bofellesskap

Vi har jobbet på prosjektet som underleverandør til Kruse Smith Entreprenør.

«Vindmøllebakken bofellesskap i Stavanger er bygget etter modellen Gaining-by-sharing. Tanken bak modellen er å skape bærekraftige bomiljøer, både miljømessig, sosialt og arkitektonisk. Her legges det til rette for at beboerne møtes på tvers av generasjoner. Prosjektet åpner for et mangfold av sosiale og fysiske løsninger, hvor det å dele og det å bo sammen med mennesker i ulik alder og livssituasjon oppleves som en gevinst. De 40 leilighetene er på mellom 25 og 90 kvadratmeter. Alle har tilgang til store fellesarealer og funksjoner som allrom med kjøkken, amfi, verksteder, vaskerom, bibliotek, gjestehybel, takterrasse, gårdsrom, veksthus og lekeplass. Boligkjøperne har vært involvert fra starten og har dermed kunnet påvirke prosjektet i byggeperioden.

Sissel Leire i Indigo Vest sto for presentasjonen under dagens konferanse.

– Dette er spennende, ikke bare fordi man har laget et flott prosjekt, men aller mest fordi man tøyer begrepet byggkvalitet i riktig retning. Her kombineres god arkitektur med sosial bærekraft og tanker rundt menneskelig fellesskap. Prosjektet viser retning, mot noe varmere og mer inkluderende.»

Byggfakta.no

 
 

 

bærekraft-848x480

#vibyggerbærekraft

Artikkel fra bygg.no:

Byggenæringen har spesielt gitt tematikken bærekraftige løsninger økt oppmerksomhet, og nå ønsker initiativet SAMMEN2020 å bidra til at stemmene i næringen samler seg om et overordnet budskap for å øke næringens gjennomslagskraft. Dette gjelder både konkrete fakta og hva man bør prioritere i denne kommunikasjonen.

– Vi er en stor næring som skal samle oss rundt en bærekraftig utvikling for fremtiden. Det er en omfattende oppgave, og det er viktig at vi kan fortelle myndighetene og de rundt oss at vi er klare, og at vi er en del av løsningen. Vi har ansvar og vi ønsker å ta ansvar i dette arbeidet, sier leder for BAE-rådet, Jon Sandnes.

– Vi er viktige for at Norge skal nå sine klimamål. Gjennom samtalen med topplederne i næringen har det kommet to klare bestillinger; få frem fakta og sett fokus på bærekraft. Det er også etterspurt en mal i arbeidet med å få frem et felles budskap rundt næringens betydning, og vi har derfor nå utarbeidet nettopp dette samt en kommunikasjonskanal, sier lederen for Strategisk råd i SAMMEN2020, Liv Kari Hansteen.

Flere representanter for bedriftene i SAMMEN2020 har jobbet med denne kommunikasjonsplanen, blant dem kommunikasjonsdirektør i Nye Veier, Christian Altmann og leder for marked, kommunikasjon og strategi i Norconsult, Hege Njå Bjørkmann. Sammen med Sandnes og Hansteen presenterte de denne planen for over 100 toppledere og kommunikasjonsansvarlige i næringen i et Teamsmøte onsdag.

Planen er at næringen i større grad skal nå gjennom med sine budskap, og et av tiltakene som introduseres er et felles grafisk element og en emneknagg om bærekraft, til bruk i sosiale medier, #vibyggerbærekraft.

– Tanken bak dette tiltaket er å kombinere noen felles budskap med en felles visuell profil, som viser helt konkret hva bedriftene i vår næring bidrar med. Om mange tar dette i bruk, vil det kunne ha stor effekt, sier Bjørkmann.

– De fleste bedriftene i næringen har ingen kommunikasjonsavdeling. Derfor har vi lagt vekt på at alle på en enkel måte skal kunne ta denne planen direkte inn i egne strategier og planverk. Planen gir noen overordnede føringer og helt konkrete innspill til hvordan hver av bedriftene kan bidra i et felles løft, sier Altmann.

I møtet fikk de gode tilbakemeldinger på arbeidet som er lagt ned og planen som er presentert, og man skal nå arbeidere for å implementere dette arbeidet videre ut i de enkelte virksomhetene.

Foruten Altmann og Bjørkmann har Helene Johansen Facchini (Caverion), Kjell Kvarekvål (JM Norge) og Audun Lågøyr (Skanska) vært med i arbeidsgruppen som har utarbeidet kommunikasjonsplanen.