Posts in category: Nyheter

Arkitema vant rammeavtale i Oppegård

Arkitema Architects ble nummer én av tre vinnere i en rammeavtale for Oppegård kommune.

Oppegård kommune skal nå investere omtrent 1,2 milliarder kroner på bærekraftige prosjekter. Avtalen med Arkitema dekker ni konkrete prosjekter de kommende årene, heter det i pressemeldingen.

Oppegård kommune skal i de kommende årene renovere og bygge nye skole- og idrettsbygninger i hele kommunen. I den forbindelse lyste kommunen før sommerferien ut en konkurranse om en rammeavtale på minst ni prosjekter over de kommende årene. Konkurransen har akkurat blitt avgjort, og av 16 mottatte tilbud, ble tre grupper utpekt som vinnere. Den Arkitema-ledede gruppen havnet da på førsteplass.
– Vi er veldig glade for å bli en del av rammeavtalen i Oppegård, og når vi i tillegg blir rangert som nummer én, er det en ekstra fjær i hatten. Nå skal vi i gang med å forholde oss til de oppgavene som kommer, men alle er veldig interessante, og jeg gleder meg til å komme i gang med å skape flere bærekraftige prosjekter i kommunen. Og jeg er sikker på at de prosjektene som vi skal arbeide med, vil gjøre en forskjell både for de unge menneskene som skal bruke dem og for miljøet, forteller Arkitemas forretningsområdesjef for utdanning, Astrid Charlotte Seeberg.

Arkitema Architects kom inn på førsteplass i gruppe med WSP Engeneering, Brekke og Strand akustikk og Structor. Andreplassen gikk til Romfarer Arkitekter og tredjeplassen til Sweco. Rammeavtalen dekker blant annet nybygging og renovering av skoler, etablering av en svømmehall og en ny idrettshall. Prosjektene varierer fra 300 kvadratmeter til 10.000 kvadratmeter, og entreprisekostnaden er forventet å variere opptil omtrent 200 millioner kroner.
Hoveddelen av oppdragene er nybygg, og prosjektene vil kunne ha ulik organisering og entreprise- og kontraktsform. Estimert verdi for prosjekteringsarbeid som vil inngå i rammeavtalen, er 100 millioner kroner, heter det i pressemeldingen fra Arkitema.

Artikkel og bilde på: bygg.no.

Artikkel fra bygg.no:

WSP Engineering vant Norsk Folkemuseum-kontrakt

Båthallen har vært stengt for publikum siden 2009. Norsk folkemuseum ønsker nå å rehabilitere den, samt bygge ny arena og utstillingshall for norsk kystkultur, historie og samtid. WSP Engineering har fått ansvaret for prosjektering.

Båthallen har på mange måter vært et symbolbygg for Norsk Maritimt museum. Det markerer ved sin plassering og utforming sammenhengen med Frammuseet.

I tillegg vil man integrere dypere de ulike sidene ved Norsk Maritimt Museums mangesidige virksomhet: kystkultur, marinarkeologi og kulturminneforvaltning, tradisjonskunnskap og immateriell kulturarv. Prosjektet er organisert med to delprosjekter, byggeprosjektet og utstillingsprosjektet.

Det skal bli en ny og lett tilgjengelig attraksjon for alle besøkende til Bygdøynes, og gjøre Norsk Maritimt Museum bedre rustet til å nå offensive mål for besøksvekst.

– Dette er et signalprosjekt hvor vi får benyttet vår ekspertise innen alle fag. Vi gleder oss til å samarbeide med Norsk Maritimt museum om å rehabilitere og gjenåpne et historisk museumsbygg for allmennheten, sier Lars Edvard Bergdal, leder for rehabiliteringsavdelingen i WSP Engineering i en pressemelding.

WSP Engineering har en egen avdeling som er spesialisert innen antikvarisk rehabilitering som har lang ekspertise på kulturhistoriske eiendommer. I prosjektet stiller de med alle våre fag og samarbeider med Unionconsult, Ingeniør Per Rasmussen og Brekke og Strand på tilgrensede fagområder.

Båthallen skal åpne for publikum mai 2019.

Bilder skisseprosjekt: PML Arkitektur

Med rehabiliteringen av Sørkedalsveien 8 har ett bygg blitt til to, i det som har blitt et svært urbant kontor- og boligprosjekt midt i smørøyet på Majorstuen.

Sørkedalsveien 8 ble opprinnelig bygget som hovedkontor for Norol, senere Statoil Fuel & Retail i 1988-89. Eiendommen ble i 2012 kjøpt av Stor-Oslo Eiendom for 375 millioner kroner av Statoil Pensjon og senere utviklet til kontorer og boliger.

Det opprinnelige bygget er strippet ned og rensket til et råbygg, og deretter omdannet til to frittstående lamellblokker, hvorav den ene er et kontorbygg (lamell A), mens den andre er en boligblokk med 116 leiligheter og næringsarealer i de to nederste etasjene (lamell B). Prosjektet har et bruttoareal på 26.700 kvadratmeter, fordelt på to bygg over ti etasjer, med tilhørende felles underetasje og takterrasser.

Les hele artikkelen og se bilder på bygg.no.

På Vøyenenga i Bærum har Peab nå ferdigstilt 68 leiligheter og gjort grunnarbeidet for 29 rekkehus på det første av flere byggetrinn i feltutbyggingen Vøyen Hageby.

Prosjektet skiller seg litt ut på flere måter. Byggherre Vøyen Hageby Utbygging AS ved AS Naturbetong har nemlig valgt Mesterhus Hønefoss som entreprenør på selve rekkehusene, mens Peab på denne delen av prosjektet kun har laget bunnplata i betong.
– Det er litt spesielt, men samarbeidet mellom alle involverte parter fungerer veldig greit. Vi har hatt god dialog hele veien, sier produksjonsleder Morten Moen i Peab til Byggeindustrien.

Plasseringen nær denne motorveien har også ført til at kommunen i reguleringsbestemmelsene har lagt inn spesifikke krav til støyskjerming av leilighetene. En rekke vinduer mot E16 er utført som doble vinduer med mulighet for lufting uten å overskride de støykravene som er satt.
– Innkjøpslederen vår og vindusleverandøren Norgesvinduet lette lenge etter en god løsning, og fant noe som kalles russervindu, forteller Moen. Hemmeligheten med vinduene er at det legges en lydplate mellom to vinduer. Når man åpner den nederste vindusspalten i det ytterste vinduet og den øverste i det innerste fanger lydplaten, egentlig en himlingsplate, opp det meste av lyden.

Les hele artikkelen og se bilder på bygg.no.

Hønefoss Kirke brant ned i januar 2010, nå bygges det en ny kirke på samme tomt. Kirken skal stå ferdig i 2017.
Brekke & Strand har stått for bygningsakustisk prosjektering i prosjektet, med særlig vekt på romakustikken i kirkerommet.

Arkitektens illustrasjon kan ses her.

Bildene viser det nye bygget i begynnelsen av september 2017.

To omtrent 100 år gamle bygg midt i Oslo-kvadraturen har åpnet dørene som ett bygg med moderne lokaler og et helt nytt kontorkonsept.

Tollbugata 8b i Kvadraturen i Oslo var i begynnelsen av 1800-tallet adressen til en toetasjes empiriegård, men ble mot slutten av århundret erstattet av en ny fem-etasjes gård tegnet og utviklet av arkitekt og eiendomsutvikler O.B.T. Johnsen. I dette bygget ble blant annet Norges første ordinære heis installert, og restauranten og puben Original Pilsen holdt til her fra åpningen på slutten av 1890-tallet til 2009. På denne tiden var Tollbugata 8b og nabobygget Tollbugata 8 respektivt hjem til en strippeklubb og et pensjonat, og omdømmet til området var heller frynsete.
Nå har de to eiendommene blitt slått sammen, renovert og brakt tilbake til en fordums prakt utvendig, dog med et helt moderne interiør og konsept.

Les hele artikkelen og se bilder på bygg.no.

En hel liten trøndersk kommune hadde fått plass i ett av Trondheims nyeste byggeprosjekt, Ringve Park på Lade.
Nærmeste nabo er det kjente Ringve Museum og Ringve gård der den russiskfødte musikkelskeren Victoria Bachke i sin tid regjerte.

Det er Backe Trondheim AS som har stått for den store utbyggingen til 450 millioner kroner (eksklusive merverdiavgift). Dette er for tiden et av de største enkeltprosjekter på boligsiden i Trondheim, der det for tiden bugner av store byggeprosjekt.
Sørsiden av gaten Lade Allé der Ringve Museum ligger, var inntil få år siden preget av næringsbygg. Nå er de fleste av dem forsvunnet. I stedet kommer flere store boligprosjekt. Ringve Park er det første. Der det kjente Aunes Kunstforlag (blant landets største produsenter av prospektkort) og det store engrosfirmaet Maske tidligere holdt til, er det nå vokst opp en hel «landsby» med om lag 500 innbyggere.

Les hele artikkelen og se bilder på bygg.no.

”Massivtre og god planløsning preger de nye studentboligene på Øvre Sund i Drammen.”

Nylig overleverte Veidekke all bygningsmasse til byggherren Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge, rett før elevene begynte å flytte inn den 11. august.
Prosjektet består av to bygg, hvert av dem på fire etasjer. Til sammen er det 192 hybler og 195 sengeplasser.
Studentboligene er bygget i massivtre, herunder heissjakt og trapperom, mens kjellerne er av betong.

Bilder og artikkel på: bygg.no.

På Furuset i Oslo er kommunens første FutureBuilt-boligprosjekt klart til innflytting. Totalt er det blitt 35 mindre leiligheter og noen fellesarealer samt åtte leiligheter i eksisterende bygg.

Furuhuset var tidligere et barnehjem som er totalrehabilitert og rommer åtte leiligheter samt diverse fellesarealer. I tillegg er det bygd 27 leiligheter fordelt på to tre etasjes nybygg i rekkehusform. Eier/byggherre er Stiftelsen Betanien Oslo og intensjonen med prosjektet har vært å etablere rimelige, men gode, utleieboliger for unge voksne med ulike behov for oppfølging. Dette under forutsetning av klare og høye ambisjoner i forhold til klima-, miljø- og energihensyn.

Det unge Oslo-baserte arkitektfirmaet Haugen/Zohar Arkitekter vant arkitekt- og designkonkurransen høsten 2013 som i tillegg til ny bebyggelse skulle inneholde forslag til bruk av det eksisterende bygget på tomta, Furuhuset. Kriteriene var at det skulle gjøres på en nøktern og økonomisk gunstig måte.

Bilder og artikkel på bygg.no.

Etter å ha vært bygget ut i mange etapper de siste 40 årene skal den siste utbyggingen og rehabiliteringen gi Skogmo videregående skole i Skien et helhetlig uttrykk.

Det er Skanska som har stått for det siste byggetrinnet ved yrkesfagskolen. Oppdraget har vært todelt; nybygg til en ny linje og rehabilitering av mye av den eksisterende bygningsmassen og uteområdene på skolen, som ligger på industriområdet Kjørbekk sør for Skien sentrum.

Kontrakten består av 2.500 kvadratmeter nybygg og like mange kvadrat rehabilitering, og det er HUS arkitekter som har tegnet bygget.

– Vi har gjort mange grep for å åpne skolen opp, forteller prosjektleder Per Arthur Larsen i Skanska til Byggeindustrien.

– Skolen består av bygningsmasse som spenner fra 1970- til 2000-tallet. Grepene vi har gjort har vært for å åpne opp skolen med flere store, luftige og lyse områder. Jeg mener vi har klart å få til det, og samtidig knytte de forskjellige delene sammen, legger han til.

Artikkel og bilder på bygg.no.