Posts in category: Prosjektnyheter

På 18 måneder har Ø.M. Fjeld fullført utbyggingen av nye Kongsvinger ungdomsskole, og etter en hektisk byggeperiode kunne massivtrebygget like inntil Glomma tas i bruk av de 490 elevene til skolestart mandag 20. august.

Med utbyggingen av Kongsvinger ungdomsskole kan både elever og lærere, men også hele byen, glede seg over prosjektet som nå er fullført. Skolen ligger flott til i terrenget, tett inntil Glomma like i utkanten av sentrum av byen. Arkitekt Marlies Lekven i hlm arkitektur har utformet bygget, som skråner nedover i retning fra festningen mot elvebredden.

Bygget er totalt på 11.360 kvadratmeter, fordelt på to- og tre etasjer. Det er 490 elever som nå er i full gang med å ta i bruk skolen, men den er prosjektert og bygget for hele 720 elever. Selve bygget ble overlevert 7. august, og utomhusområdet ble overlevert 22. august.

I utgangspunktet ble skolen prosjektert som et stål- og betongbygg, men underveis i prosessen vedtok kommunen at de heller ønsket seg en skole i massivtre – og det fikk de.
– En omprosjektering ble gjennomført av partene i samspills-fasen, og dette foregikk uproblematisk. Det er helt riktig at denne skolen, som ligger rett ved elvebredden og med nærheten til tømmerterminalen, skulle bygges ut i tre, sier arkitekt Marlies Lekven.

Underveis i prosessen ble det også bestemt at man skulle bygge ut en idrettshall i forbindelse med skoleutbyggingen.
– Dette lå inne som en opsjon i kontrakten, og det ble vedtatt å sette opp en idrettshall med garderobeanlegg og spillflate på 23 ganger 44 meter. Denne ble overlevert samtidig som skolen, sier Gjermundrød.

For arkitekten bød dette elementet på en liten utfordring.
– Byggherren ønsket ikke å bruke vinduer i idrettshallen, så her måtte vi tenke kreativt for at denne konstruksjonen ikke skulle bli en for dominerende del av bygget. Vi landet dermed på å kle store deler av hallen med en speilfasade – slik at hallen nærmest glir inn i omgivelsene og blir mindre ruvende. Her skal kommunen ha mye skryt for at de våget å gå for en slik løsning, som jeg mener ble vellykket, påpeker Lekven.

Med dette fikk arkitekten blod på tann, slik at det også ble montert speil under himlingene rundt inngangspartiene for å skape mer lys i området.
– På denne måten får vi også vist frem de fantastiske søylene på en fin måte, påpeker Lekven.

Hele artikkelen og bilder: bygg.no

Den nye barnehagen for inntil 200 barn på Fornebu er bygget med passivhuskrav, har optimaliserte uteområder og en snedig logistikkløsning i underetasjen.

– Den tidligere reguleringen hadde ikke kapasitet nok til den bruken vi nå ser. Resultatet var en full omregulering for å få inn det behovet som denne barne-hagen fyller. Normen i Bærum har  tidligere vært 28 kvadratmeter uteoppholdsareal per barn. Denne har nå 18,8 kvadratmeter. Men politikerne har lagt vekt på at utomhusarealene skal ha en høy kvalitet, der hver kvadratmeter har en funksjon eller et formål. Det har vi fått til her, forteller prosjektansvarlig Ole Grønningsæter i Bærum kommune Eien-dom om barnehagen som har et tilgjengelig uteareal innenfor sitt gjerde på 3.725 kvadratmeter.

Totalentreprenør Georg Andresen & Sønner (GAS) har oppført Nansenparken barnehage i en kontrakt verdt 84 millioner kroner eksklusive avgifter. Med seg har de danske Bjerg Arkitektur og landskapsarkitektene i INBY.

Langt samarbeid

– Som entreprenører har vi et trettitall barnehager bak oss. Vi har et utstrakt samarbeid med både Bjerg og med INBY, og etter fem-seks omsorgs-prosjekter sammen ser vi noen viktige effekter. Vi slipper å gå opp grense-ganger, vi kjenner hverandres roller og kommuniserer veldig bra, understreker daglig leder i GAS, Thomas Innseth.

Prosjektet er i en hesteskoform i to plan, liggende over en kjeller på 1.550 kvadratmeter. Parkering, kjøreareal, sykkel- og barnevognparkering utgjør 1.180 kvadratmeter. Det er kun 30 p-plasser for bil, men til gjengjeld 80 sykkelplasser. Tomta har et kraftig terrengfall mot øst, og kjelleren er et resultat av behovet for å kunne håndtere en eventuell flomsituasjon. Bygget ble derfor hevet cirka én meter, men også fordi et begrenset uteareal gjorde det naturlig å legge p-kjelleren der.
– Vi har en begrenset plass til rådighet. Det er derfor lagt opp til at flest mulig bruker offentlig kommunikasjon, går eller sykler til barnehagen. Kjelleren er ikke ment som et sted der de ansatte kan parkere. Men med rundkjøringen der nede skal den bidra til å avvikle de trafikale utfordringene. God bredde og høyde gjør at man kan kjøre ned, sette av barn, kjøre rundt og opp igjen, forklarer Grønningsæter.
Nedkjøringsrampen til kjelleren er et fellesprosjekt med Akershus fylkes-kommune; den er klargjort for å fungere som en innkjøring til et eventuelt fremtidig skoleanlegg i øst.

Vannlekerom og egen kokk

– Barnehagen har 12 baser med to innganger, de minste i seks baser i det nederste nivået, og de største barna i seks baser i det øverste nivået. Hver etasje har to torg med et enkelt kjøkken, og tre baser er tilknyttet et torg. Hver etasje har et aktivitetsrom, grovmotorisk rom med klatrevegg. I første etasje er det et vannlekerom, forteller prosjektleder Reidar Kleppe i GAS.

Et avansert industrikjøkken med kjøl- og frysemuligheter er på plass i første etasje. En kokk er ansatt, ikke bare for å kunne tilberede varm mat, men også for å kunne gi de små en første innføring i matlagingens verden.
– Den er bygget som et passivhus, og er tilknyttet fjernvarme, både til oppvarming og kjøling. Det ble tatt inn en opsjon på solceller. Nå er det 400 kvadratmeter solcellepaneler på taket som teoretisk kan gi 60 kWh, men normalproduksjonen ligger på cirka 40 kWh, sier Grønningsæter.

En god kompensasjon

Landskapsarkitekt Peer Lehn-Pedersen forteller at kommunen har vært rause med beplanting, kvalitet og utstyr i lekeanlegget. Sammen med de til-liggende nærområdene, som den offentlige Nansenparken noen meter unna, kompenserer det for noen færre kvadratmeter utearealer.
– Ved at bil- og sykkelparkering er lagt under bygget, og taket over administrasjonsfløyen i sør benyttes som uteområde, er utnyttelsen optimalisert. Det er også investert i noe dyrere gummidekker, som også har gode permeable egenskaper. De er kostnadsoptimale over tid, gitt at de får riktig vedlikehold underveis, påpeker Lehn-Pedersen.

Temaområder

– Vi har brutt opp lekearealet på tomta, slik at vi har fire lekeområder, og flere temaområder. Høydeforskjellen i terrenget er brukt for å legge til rette for opphold og aktiviteter. Fra ute-området på taket er det en vertikal overgang med sklie, en bakke der man kan skli eller ake på vinterstid. Det er planlagt for å kunne ivareta en mellomstor til stor barnehage i uteområdene, avslutter Lehn-Pedersen.

Prosjektleder Kleppe forteller at byggingen som ble igangsatt i april 2017, og overlevert 23. april i år, ga utfordringer nå det gjaldt logistikk og atkomst.
– Vi er jo under 20 meter fra nærmeste nabobygg. Men vi har hatt en god nabodialog med samtlige, og har også hatt fire møter med befaringer. Opp mot slik det så ut her før vi begynte, som nærmest var et krater i terrenget, mener jeg en barnehage vil være med på å øke verdien av boligene, sier Kleppe.
– Entreprenørene har hatt en veldig bra prosess når det gjelder naboene. Et av flere suksesskriterier for at vi har kommet i mål er en god kontakt med de to styrene vi har rundt oss. Nansenparken barnehage vil være en vitalisering av området, istemmer Grønningsæter.

Artikkel og bilde er hentet fra bygg.no.

For Neptun Properties har Veidekke Entreprenør overlevert 39 leiligheter i første byggetrinn i Kongsveien på Holtet, og er godt i gang med det siste byggetrinnet.

Tomta på Holtet, der det blant annet lå en bibelskole, ble gjennom selskapet Holtet Panorama kjøpt av Neptune Properties i 2013 for 65,5 millioner kroner. Holtet er et viktig senter i Bydel Nordstrand, og er av kommunen avmerket som et prioritert stasjonsnært område.
– Det er bestemt i reguleringen at det skal være bymessig fornyelse, det vil si at man da ikke har lov til å bygge småhus, tomannsboliger eller rekkehus. For alle utbyggere er det interessant å få plassert så mange boliger som mulig ut av disse tomtene fordi de er sentrumsnære og populære, sier arkitekt Leon Hanssen i Neptune Arkitekter, om prosjektet som kun ligger noen titalls meter fra trikkestoppen på Holtet.
– Vi er stolte av å ha fått til såpass mange leiligheter i varierende størrelse og med gode planløsninger på en relativt begrenset tomt. Når neste byggetrinn står ferdig vil hele feltet fremstå mer samlet, sier Hanssen.

Første byggetrinn består av fire leilighetsbygg i fire etasjer dandert rundt et felles tun. Under terreng ligger en romslig 2.400 kvadratmeter stor parkeringskjeller med god himlingshøyde. Enkelte av de øverste etasjene har heisadkomst fra garasjeplan direkte inn i leilighetene. De opprinnelige 39 leilighetene, nå 38 fordi to ble slått sammen til én, varierer i størrelse fra cirka 60 til 168 kvadratmeter. Noen av dem har en duplexløsning med ekstra trim- eller mediarom plassert under bakken.

Hele artikkelen og flere bilder finner du på bygg.no.

Boligprosjektet i Hollenderkvartalet har fått en grønn og urban profil med høye miljøkvaliteter.

I Schweigaards gate 40, 42 og 46 har Bane NOR Eiendom utviklet et av landets første BREEAM-sertifiserte bolig-prosjekter. Det trekantformede Hollenderkvartalet på Grønland/ Gamlebyen er avgrenset av Hollendergata, Schweigaardsgate og Grønlandsleiret.

Totalentreprenør er JM Entreprenør, Bane NOR Eiendom er byggherre gjennom selskapet BNE Schweigaardsgate 40-46 AS, mens prosjektet er tegnet av 4B Arkitekter. Byggestart var i januar 2017, med overlevering av boligene 15. august 2018. Næringsarealene overleveres andre halvdel av september.

Prosjektet har passivhusstandard, er bygget i ett trinn og består av to bygningskropper med totalt 62 leiligheter fordelt på 6 og 7 etasjer, samt næringsareal på gateplan med til sammen cirka 750 kvadratmeter. Leilighetene er fra to- til fireroms i størrelse 50 til 115 kvadratmeter. 12 av leilighetene har muligheter for utleiedel, noe samtlige av kjøperne har benyttet som tilvalg.

Les hele artikkelen og se bilder på bygg.no.

På Papirkaia på Klosterøya er Unions gamle papirmaskiner byttet ut med Telemark fylkeskommunes største enkeltinvestering noensinne, Skien videregående skole.

Da Norske Skog bestemte seg for å legge ned Union etter over hundre års industriproduksjon – med fokus på tre og papir – i 2006, var det mange i Skien og Grenland som var bekymret for hvordan det skulle gå og hva som skulle skje på det enorme Klosterøya-området ved inngangsporten til Skien sentrum. Med åpningen av nye Skien videregående skole fremstår området som nærmest komplett. I stedet for papirproduksjon har annen næring, som teater, boliger og nå en skole sørget for at området har overlevd industridøden.

Etter litt frem og tilbake blant lokal-politikerne om plassering og budsjett, ble det bestemt at den største utdanningsutbyggingen i Telemark skulle legges til industriområdet med Skienselva som nærmeste nabo. Og det var en fornøyd byggherre som nylig fikk overrakt nøkkelen til bygget av totalentreprenør Skanska.

– Nye Skien videregående har vært Telemark fylkeskommunes største enkeltinvestering noensinne. Og det er ekstra stas at denne investeringen er gjort innen læring og kompetanse. Dette bygget vil ha betydning for dagens og morgendagens helter, sa fylkesordfører Sven Tore Løkslid da han overtok skolebygget 1. august. Senere i august flytter 1.050 elever og rundt 160 ansatte inn i bygget.

Les artikkelen og se bilder på bygg.no.

Etter 18 år i telt kan Hønefossrevyen endelig ta egen scene i bruk. Spise- og underholdningshuset er et landemerke rett ved den mektige fossen, og ble bygget på kun åtte hektiske måneder.

– Det vi har fått til her nå er kalkulert galskap, men vi måtte ha et underholdningstilbud i byen. Vi er patrioter og vil at Hønefoss og Ringerike skal synes, forteller daglig leder i Gledeshuset Drift og To Be Announced Arrangementer, Erik Stokke. Han er én av flere initiativtakere til nybygget med den lett gjenkjennelige utkragingen mot elvebredden, og er selv deleier i flere tilliggende bygninger. Et av husene er fra 1890, som etter ombygging og oppussing inngår i prosjektet ved å huse en restaurant i første etasje.
I motsetning til sesongbaserte sommershow i telt kan Gledeshuset nå tilby ringerikspublikummet, og gjerne tilreisende, en moderne og permanent scene for show, standup, konserter og diverse arrangementer.

Det 1.200 kvadratmeter store bygget er bygget av BetonmastHæhre Ringerike etter en NS 8406-modell, med en kontraktsum på 19 millioner eksklusive avgifter. Arkitekt har vært Stein Halvorsen Arkitekter.

– Utfordringen var å få på plass en ganske stor teatersal for mange mennesker på en bitte liten tomt. Da er mye avhengig av hvordan logistikken løses, de fleste besøkende kommer og går på likt. Her kan det bli to fore-stillinger etter hverandre, så det vil bli mange krysningspunkter, sier Stein Halvorsen.

Hovedinngangen fra uteplassen mot sør, fører inn til restauranten og den store foajeen med kafé og servering over to etasjer. Øverst, i den ytterste delen av utkragingen mot elva, ligger toppbaren med graffiti utført av kunstneren Børge Brekke.

Mens foajeen og restauranten er åpen, med store glassflater, ligger scenen og amfiet i prosjektets mer lukkede del av bygningsmassen. Amfiet følger fallet i takformen og har en velutstyrt scene og sitteplasser for 350 publikummere. Artistene har også eget green room med garderobe og toaletter, samt en liten takterrasse.

– Det er et poeng at man umiddelbart kan se hva slags innhold bygget har å by på. Derfor er det forsøkt uttrykt så mye som mulig i eksteriøret, her har man virkelig lykkes med å få det til, forklarer Halvorsen.

Artikkel og bilder: bygg.no

Det luksuriøse leilighetskomplekset Lehmanns Brygge i Drøbak er blitt en boligperle i den idylliske Akershus-byen.

Nylig sto bygget sør i Drøbak sentrum innflyttingsklart. To bygg med totalt 14 leiligheter i de treetasjene fra 54 til 152 kvadratmeter – den dyreste leiligheten har blitt solgt for over 18 millioner kroner. Det er tre leiligheter i første etasje, og to i andre og tredje etasje – alle med gjennomgående høy standard. Toppleilighetene har full takhøyde på drøyt fire meter under mønet, og samtlige leiligheter har utspring ved balkongutgang og hage.
Det er J.I. Bygg AS som har hatt totalentreprisen for Lehmanns Brygge, som er designet av ØKAW AS Arkitekter MNAL. Prosjektleder Håkon Jeksrud sier at byggearbeidet har vært utfordrende i forbindelse med byggingen av private bryggen til leilighetskomplekset, som er åpen for allmennheten.

Les hele artikkelen og se bilder på bygg.no.

Consto har satt opp det særegne og flotte leilighets-komplekset Parkodden midt i Strømmen sentrum.

Nylig ble samtlige leiligheter overlevert, og i flere av boligene har folk allerede flyttet inn. Det som gjenstår i prosjektet, er ferdigstillelse av næringslokalene.
– Disse blir klare i månedsskiftet oktober/november. Det er snakk om to næringslokaler – et på cirka 900 kvadratmeter, og et på cirka 300 kvadratmeter, sier prosjektleder Arild Børge Eide i Consto til Byggeindustrien.
Han fremhever at Parkodden har vært et samspillsprosjekt mellom entreprenør og byggherren Thongård AS.
– Vi har hele veien hatt en åpen kommunikasjon med henhold til løsninger og eventuelle besparelser, sier Eide.

Det var i april i 2016 at Consto startet med byggingen av det spesielle boligkomplekset på den gamle jernbanetomta i Strømmen – rett ved Strømmen Storsenter. Ifølge Eide har byggearbeidet gått som planlagt, men han påpeker at den lange og harde vinteren i år har vært en utfordring i forbindelse med ferdigstillelsen av utearealene.
– I tillegg kom våren seint, noe som gjorde at vi ble noe forsinket med arbeidet på uteområdene, sier prosjektlederen.

Parkodden består av syv frittstående bygningskropper som er pælet til fjell med en snittdybde på rundt seks meter. Deler av tomta er spuntet med skråstag.
– Prosjektet har en struktur der ingen av blokkene er like, og alle råbyggene er plasstøpte med plattendekker. Vi har hatt et solid arbeidsteam, men det har vært veldig hektisk i byggeperioden. På det mest hektiske har det vært registrert så mange som 1200 håndverkere på bygget, og rundt 150-200 mann har vært med i byggearbeidet til enhver tid, sier Eide.

Artikkel og bilder: bygg.no. 

Kringsjå Studentboliger:

To massivtreblokker bygget med passivhusstandard utgjør første byggetrinn av en djerv målsetting om inntil 1.500 nye studentboliger på Kringsjå innen 2021.

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) ønsker å etablere totalt 3.000 nye studentboliger innenfor samme tidsrom, der altså 1.500 av dem kan bli på Kringsjå.
Den eldste bebyggelsen i studentbyen på Kringsjå er fra 1960-70-tallet, og utgjøres i hovedsak av karakteristiske lamellblokker på 13 etasjer og to til fire etasjers lavblokker. Arealene som SiO skal bebygge, skjer på tidligere parkerings-flater, slik at de mange grønne flekkene i området ikke reduseres i særlig grad.
Trinn 1 på Kringsjå består av to blokker på 9 og 11 etasjer, med til sammen 349 boliger.Reguleringsarbeidet gikk raskt, og startet i 2013 og var ferdig i 2015. Byggingen av de 1.500 boligene skal foregå i fire etapper. Allerede i løpet av 2018 vil studentbyen bestå av cirka 30 bygg. I årene som kommer vil SiO rehabilitere og bygge flere studentboliger på Kringsjå Studentby, og vil også utvikle uteområdene med mål om at studentene kan møtes uten-for hele året. Målet er å skape en levende studentby for alle som bor der.
– Studentbyen på Kringsjå har hatt litt 70-tallspreg frem til nå, men vi har stor tro på at den kan revitaliseres, forteller eiendoms-direktør i SiO, Helge Christian Haugen. – Gode utomhusområder og nærhet både til marka og til T-banen til sentrum, er unike kvaliteter som gjør at vi velger å satse stort her oppe.

Sirkus Shopping:

Sirkus Shopping på Leangen i Trondheim er fra før et dominerende byggverk i bydelen, men i løpet av det siste halve året er det kommet til en utvidelse i form av et tilbygg på nesten 2.000 kvadratmeter oppe på taket.
Trine Foosnæs, som er senterleder ved Sirkus og også daglig leder for eierselskapet Hoff Handel AS, forteller at dette tilbygget har vært planlagt helt siden starten av byggingen av kjøpe-senteret.
– Allerede da Sirkus Shopping sto ferdig i 2012 hadde vi godkjenning for denne utvidelsen, men vi valgte å utsette byggingen blant annet for å se markedet an og bestemme oss for hva det skulle inneholde, forteller hun til Bygge-industrien.

Uranienborg skole:

Fase 1 av rehabiliteringen av Uranienborg skole omfatter Gymbygget fra 1925 og Aktivitetsbygget fra 1994.  Byggene ble tatt i bruk i skoleåret 2017.

– Cirka 300 elever har tatt byggene i bruk som klasserom. Det eldste bygget fra 1925 var opprinnelig to gymsaler som nå er bygget om til kunst- og håndverksrom og bibliotek. Resten av arealet brukes midlertidig til klasserom. Når fase 2 er ferdigstilt blir bruken sløyd, naturfag og musikk-rom, forteller prosjektleder Kristi Hjelle Horntvedt i Undervisningsbygg Oslo.

– Gymbygget har ingen hele etasjer. En del av bygget har to etasjer, en del har tre etasjer, i endene er det fire etasjer som skal passe sammen. Den komplekse oppbyggingen gjorde at det nye tekniske anlegget ble komplisert å få ført frem på en god teknisk måte. I tillegg har bygget veldig tynne betongdekker, som vi måtte ta hensyn til under byggingen. Begge byggene var hver for seg meget teknisk krevende, både for rådgivere og entre-prenører. Her er det ikke snakk om gjentagelser, eller repetitive arbeider, konstaterer Horntvedt.

Artikler og bilder: bygg.no.

Kringsjå studentboliger

Sirkus Shopping

Uranienborg skole