Hodetelefoner og øreplugger med moderat lydvolum er ikke skadelig

Derimot er høyt volum rett inn i øret over lang tid ikke bra for hørselen, viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet, gjennomført med data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), av og med vår egen Bo Engdahl.

– Bruken av hodetelefoner og øreplugger har de siste 20 årene økt fra 8 prosent i 1998 til 30 prosent i 2018, og mange er bekymret for om dette fører til dårligere hørsel. Vi har studert sammenhengen mellom bruk av hodetelefoner eller øreplugger og hørselstap, sier forsker Bo Engdahl fra FHI.

I studien ble til sammen 12.115 voksne mellom 20 og 79 år hørselstestet både i 1998 og 2018. Deltakerne måtte rapportere om de brukte hodetelefoner/øreplugger når de lyttet på musikk, så på tv/film eller spilte dataspill, og anslå hvor mye tid de brukte på dette per uke. Se tabell 1 under.

Resultatene fra studien viste at det ikke var noen forskjell i endringen i hørsel mellom de som brukte hodetelefoner eller øreplugger og de som ikke brukte det over denne 20-årsperioden. Det spilte ingen rolle om deltakerne rapporterte at de brukte hodetelefoner 1-2 timer, 2-6 timer eller over 6 timer i uken. Imidlertid hadde de som rapporterte at de oftest brukte høyt lydvolum en noe større endring i hørsel.

– Vanlig bruk av hodetelefoner eller øreplugger ser ikke ut til å være skadelig, så lenge du ikke skrur volumknappen på veldig høyt. Funnene i studien bekrefter at vi på tross av stadig økende bruk av høretelefoner og øreplugger ikke ser en økning i hørselstap, sier forsker Bo Engdahl fra FHI.

Lydverket – Støy i offshoreindustrien

Denne artikkelen er opprinnelig publisert i ”Dialog”, en tidsskrift for PTIL, Petroleumstilsynet. Hele artikkelen kan leses her: PTIL – Lydverket

Støymåling i oljeindustrien har gitt gjenlyd i internasjonale standarder for arbeidsmiljø. Det hele startet med RNNP.

I høyblokka i Lagårdsveien i Stavanger er kontorveggene til Brekke & Strand Akustikk prydet med matematiske formler. Inne i glassmontrene ved inngangen ligger gammelt og nytt utstyr på utstilling. Blant annet et måleapparat som framstiller lyd som bølger i flere farger. Det var dette apparatet som gjorde at Magnus Ognedal, da seks år gammel, bestemte seg for å følge i sin fars fotspor.

Far Tønnes og han er begge akustikere, og junior er dessuten «litt nerd», ifølge ham selv. Det er en grei egenskap når regneark skal gjøres om til databaser, og databaser gjøres forståelige og enkle å bruke for andre enn fagspesialister.

– I ytterste konsekvens er støy noe som ødelegger hørselen og forringer livskvaliteten, sier Tønnes Ognedal.  

Svigerfaren hans var skipskaptein, og på den tiden han var aktiv, var det vanlig at maskinistene var tunghørte. Slik var det bare. Det var først utpå 1960- og 70-tallet at samfunnet ble bevisst nok på sammenhengen mellom støyeksponering og hørselsskader til å gjøre noe med det.  

Hvis du utsettes for et langvarig, gjennomsnittlig lydnivå på 85 desibel (dB), så regnes det som grensen for hørselskadelig støy. Skalaen er slik at hver gang lydeffekten dobles, øker desibelnivået med tre dB. Lydeffekten av 83 dB vil derfor være dobbelt så høy som av 80 dB.  

Grensen på 85 dB gjelder for en åttetimers arbeidsdag. Men offshore jobber folk tolvtimersskift, og da er grensen 83 desibel.  

– Vi bor i et godt land, der fokus på arbeidsmiljø er høyt, og der skader på grunn av arbeidsmiljø har lav aksept, sier Tønnes Ognedal.  

– Oljebransjen er mer opptatt av dette, og har mer penger til å gjøre noe med det, legger sønnen til.  

Tønnes Ognedal var ferdig utdannet akustiker i 1980. Den gangen var kunnskapen hans så lite etterspurt at han måtte jobbe som bygningsingeniør ved siden av. Etter hvert fikk han mer å gjøre, og startet i 1992 selskapet Sinus.  

Rundt tusenårsskiftet ble han kontaktet av myndighetene, som da var i ferd med å legge grunnlaget for rapporteringsverktøyet RNNP. De lurte på om det fantes en enkel måte å beregne støybelastning på.  

Henvendelsen ga startskuddet til en omfattende kartlegging av støy på plattformer og rigger, der folk utfører ulike arbeidsoppgaver på ulike steder i løpet av en dag.  

Sinus foreslo å velge ut de to arbeidsoppgavene som bråker mest, og de to lengste oppholdstidene i de mest støyutsatte områdene. Det gjorde det mulig å regne ut den gjennomsnittlige støyeksponeringen. Resultatet var en indikator for støy, som ble tatt inn i RNNP.  

Ptil samlet inn de første støydataene fra operatørene i 2005, og sendte dem videre til Sinus. Magnus Ognedal fikk hovedansvaret for å bearbeide dataene, og det fortsatte han med til den siste overføringen fra Ptil i 2015. Da ble støyindikatoren, sammen med to andre indikatorer, satt på pause.  

Grunnen var, ifølge Sigvart Zachariassen i Ptil, at indikatorene etter hvert ikke fungerte etter hensikten. Det var for mye klipp-og-lim i rapporteringen fra år til år – og for lite oppmerksomhet på forebyggende arbeid blant operatørselskapene.  

Databasen er fortsatt offentlig tilgjengelig, men navnene på innretningene er anonymisert. Ptil og selskapene selv har tilgang til data for sine innretninger og anlegg.  

Indikatoren kan gjenopplives hvis det er ønske om det. Brekke & Strand Akustikk, som Sinus ble en del av i 2018, har stor nytte av den i eget arbeid.  

– Vi kan bruke indikatoren til overslag når vi lager støysonekart og risikovurderinger, og vurderer tiltak for de områdene som gir mest risiko, sier Øistein Nessler, som er ansatt i Sinus og fagansvarlig for virksomheten offshore.  

[fortsett å lese her]

Æresmedlem i Norsk Akustisk Selskap

Under Baltic-Nordic Acoustic Meeting ble vår egen Tønnes Ognedal utnevnt til æresmedlem av NAS.

Det er en eksklusiv klubb der kun 9 har fått prisen før han siden 1955. Prisen går til en som gjennom sitt virke har betydd mye for faget generelt og NAS spesielt. Lederen i NAS, Alain Bradette, viste til at Tønnes var en av tre gründere av SINUS, et selskap som ble et velrenommert og etablert firma innen akustisk rådgivning.

Tønnes har gjennom årene bidratt til å bygge opp bygningsakustikkfaget og har vært svært delaktig i arbeidet med hørselsvern og støy i offshoreindustrien. Han har jobbet med utallige ISO-sertifiseringsgrupper innen bygg og anlegg, sittet i komiteen for akustikk i Standard Norge, og han har siden 2010 vært leder av komiteen.

Alain fremhevet spesielt arbeidet med NS 8175. Han beskriver Tønnes som en svært god leder av Standard Norge, en som skaper konsensus, har et karakteristisk godt humør og alltid kjekk å samarbeide med. Han fremhevet også at Tønnes har generøst bidratt til NAS og delt av sin livslange erfaring.

Brekke & Strand er stolte som har han i selskapet vårt!