Samstemt Langhaugen vgs Bergen printscreen

Samstemt – Langhaugen vgs.

Nå er det offisielt at vi sammen med entreprenør K.Nordang har vunnet kontrakten med Vestland Fylkeskommune om å prosjektere og bygge nye Langhaugen Videregående Skole i Bergen.

Utdrag fra VestlandFylke.no:

Fylkestinget har vedteke at Langhaugen vgs. skal utvidast med om lag 90 elevplassar til totalt 720 elevar. Utbygginga omfattar nytt undervisningsbygg for musikk, dans, idrett og realfag, uteareal og samband mellom nybygget og eksisterande bygg.

I tillegg skal K. Nordang AS leggje til rette for parkering for både bil og sykkel, rive det eksisterande gymbygget og syte for trafikksikre avkøyringar og varemottak.

Bygget skal no utviklast vidare i ein samspelsfase fram til mars 2023, og det skal parallelt gjennomførast eit reguleringsarbeid før bygginga kan starte. Dersom reguleringsarbeidet går som planlagt, blir det byggestart hausten 2023 og opning mot slutten av 2025.

Eigedomsdirektør Jostein Fjærestad i Vestland fylkeskommune fortel av K. Nordang AS har levert eit prosjekt med særpreg og eigenart. Hallvolumet er lagt under bakken, og taket over fungerer som del av utearealet på den sørvende skuleplassen. Det gjer til at bygget er ope, inviterande og utan bakside, i tråd med ønska frå fylkeskommunen.

– Prosjektet har ei nytenkande tilnærming, som tilfører mykje nytt og mange gode løysingar i høve det eksisterande bygget. I nybygget er det lagt til rette for veksling mellom intime og opne soner, og heile prosjektet gir ei estetisk oppleving av høg kvalitet. Bygget gir inntrykk av å spele saman med, men likevel vere noko anna enn det eksisterande bygget. Det tilfører noko nytt til omgjevnadane, seier Fjærestad.

Illustrasjon: Ola Roald Arkitektur/K. Nordang AS
Salmon Eye outer model edit

Salmon Eye – kunst & kompetanse

Fra bygg.no 02.09.2022

Baroniet i Rosendal har fått en konkurrent. Ute i fjorden ble en mulig turistmagnet avduket fredag – det flytende kunstverket Salmon Eye.

Kunstinstallasjonen er også et informasjonssenter om norsk havbruksnæring, og etter avdukingen ble det invitert til rundebordskonferanse og folkefest i Rosendal. Det rapporteres om gratis sushi til alle, DDE i barnehagen og en sol som endelig valgte å komme fram.

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) var med på å kaste glans over lakseøyet, som skal inspirere oppdrettsbransjen til å bli mer miljøvennlig. Søkelyset skal rettes mot alt fra sykdom og lus til CO₂- utslipp.

Tidligere i sommer ble den 1.256 tonn tunge innretningen fraktet av slepebåten Besla på en nedsenkbar lekter fra Tallinn i Estland til Husnes, før den ble fraktet videre av en annen båt til Snilstveitøy like utenfor Rosendal.

Bygda er nok mest kjent for Baroniet med sin vakre rosehage og bygningsmasse, og for Folgefonnsenteret, som er viet Folgefonna nasjonalpark. Nå kan det enorme fiskeøyet bli en ny attraksjon for turister – og fastboende.

 

Brekke & Strand har prosjektert romakustikken i Salmon Eye.
halldor og kristin

Brekke & Strand verða íslensk

Brekke & Strand har vært representert på Island i vel 3 år, men per januar 2022 har vi offisielt etablert Brekke & Strand Akustikk ehf. som islandsk datterselskap.

Det er svært gledelig at vi nå har kunnet rekruttere nye tilskudd til vårt rådgivermiljø i Reykjavík; Halldór Júlíusson, som er ansatt i Brekke & Strand siden 2015, har i mai fått en ny kollega; Vi ønsker Kristín Ómarsdóttir velkommen!

Markedet på Island er ikke ulikt det norske og svenske, og vi har etablert et godt samarbeid med flere islandske entreprenører og rådgiverbedrifter. Vi ser frem til den videre utviklingen, og håper på flere spennende oppdrag på Island.

anders_lovstad

Gode og bærekraftige lydforhold

Et blogginnlegg fra Grønn Byggallianse. 18. mars 2022.

Lyd omgir oss overalt. To lyder som er like høye, for eksempel bølgesus og trafikkstøy, kan likevel oppleves og påvirke oss ulikt. Hva er egentlig lyd, støy og akustikk?

Bølgesus oppleves ofte som noe positivt, mens trafikkstøy er noe som gir oss negative assosiasjoner. Støy er uønsket lyd som kan være slitsom, utmattende, ødeleggende eller i verste fall skadelig. På den andre siden er lyd fra en konsert eller summing i en blomstereng sanseinntrykk vi kan søke etter. 

For noen kan visse lyder gi positive assosiasjoner, mens de for andre er uønskede. Akustikk handler om hvordan vi opplever lyd, og hvordan vi må planlegge for å skape gode lydforhold i og rundt bygg. Det gjelder enten det er for at barna våre skal lære best mulig, for at vi kan slappe av og sove godt i eget hjem eller for å få gode kulturopplevelser.

Betydningen av gode lydforhold

Det tredje av de ti kvalitetsprinsippene for gode bygg og områder løfter at disse gir lav støybelastning. Les alle kvalitetsprinsippene her.

Gode lydforhold gjør at folk trives bedre i lokaler og arealer der dette er ivaretatt, og det reduserer behov for ombygging og endringer. Hva er så gode lydforhold? Hva er akseptable støynivå? Grenseverdier i regelverk er satt på grunnlag av større undersøkelser for hva som er gode lydforhold, hva som er å anse som støyplager og hva som er samfunnsøkonomisk bærekraftig. God akustikk må tilpasses tiltenkt bruk, enten det er akustikken i et øvings- eller konsertlokale eller lydisolasjon i et bygg.

Arealer som er godt planlagte akustisk blir lagt merke til, enten det er kantiner eller restauranter, konsertlokaler, kontorlokalene eller stille områder utendørs. Det stilles krav om universell utforming (UU) i bygg i dag. Først tenker vi kanskje på fysisk tilgang ved hjelp av ramper og snusirkler, men dette gjelder også lydforhold. Universell utforming gir grunnlag for grenseverdier til akustikk og støynivå i rom. For personer med nedsatt hørsel eller syn er det desto viktigere med gode lydforhold. Er det for støyende i en kantine eller restaurant er det vanskelig å holde en samtale. Er det for klangfullt i garderober og fellesarealer i skoler og idrettsbygg vil barn og unge med nedsatt hørsel falle utenfor den sosiale praten, noe som igjen kan gi grobunn for mobbing. For å lykkes med universell utforming er det svært viktig med helhetlig planlegging, i tillegg til å være åpen for å teste nye løsninger.

Det er godt dokumentert at høy støybelastning har negativ påvirkning på helsen, noe jeg skal komme tilbake til nedenfor. Lyd som oppleves som støy påvirker både helse og oppførsel. Den irriterer, tretter, forstyrrer konsentrasjonsevnen og fratar oss søvn. På kontoret kan vi for eksempel bli forstyrret av andre. Åpne kontorlandskap er arealeffektive og legger til rette for samhandling, men kan også gi høyere støynivå, flere avbrytelser, redusere konsentrasjon produktivitet og energi. Kontorarealer må derfor tilpasses den bruken de skal ha, med tilstrekkelig tilgang til stille- og møterom.

Utendørs forårsakes støy først og fremst av trafikk, men også av industri, byggeplasser, tekniske installasjoner og ulike arrangementer. Vi må planlegge for hensiktsmessig plassering av funksjoner, bygg og områder. Ved midlertidig støy øker toleransen for dette om det er planlagte aktiviteter som gjøres innenfor varslet tidsperiode.

Lyd i et helseperspektiv

Gode lydforhold er viktig både der vi bor, arbeider, studerer og beveger oss. Det er ikke tilfeldig at lyd og vibrasjoner er omhandlet i kapittel 13 «Inneklima og helse» i Teknisk forskrift (TEK) til Plan- og bygningsloven (PBL), siden gode lydforhold påvirker oss og vår helse. Riktige valg på dette området er sterkt knyttet både til folkehelse og forebyggende helsetiltak. Støy kan føre til helseplager, sykdom og uførhet, noe som igjen vil få konsekvenser for trygdebudsjetter og behandlingskostnader i helsevesenet. Støy bidrar til økt risiko for en rekke plager og sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, stress, hodepine, muskelspenninger, søvnproblemer, fordøyelsesbesvær og psykiske problemer.

Folkehelseinstituttet anslår at ca. 4500 friske leveår går tapt årlig i Norge grunnet støy, og at ca. 1,5 millioner personer er utsatt for trafikkstøy som overstiger anbefalingene. I takt med økt levestandard og bevissthet rundt støy og lydforhold, blir lydmessig godt planlagte bygg og områder mer og mer etterspurt, som bidrar til verdistigning for bygg og områder med de riktige langsiktige kvalitetene. Folk er mer opptatt av gode lydforhold og bo- og arbeidsmiljø enn tidligere, og krav og retningslinjer følges opp av både myndigheter, næringsliv og enkeltpersoner.

Nylig ble Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) revidert, og den retter økt fokus på lydmessig kvalitet i prosjekter og planer. Den viktigste standarden for lydforhold i bygg, NS 8175, ble revidert i 2019 spesielt med tanke på lydforhold i boliger (revisjonen refereres foreløpig ikke i TEK i påvente av økonomisk utredning). Ved å ha et bevisst forhold til nettopp gode lydforhold og akustikk vil man sørge for å redusere risikoen for helseplager grunnet støy.

Akustikk og bærekraft

Akustiske krav for bygg kan oppfylles ved hjelp av ulike løsninger. I tillegg til valg av konstruksjoner og materialer er det viktig at byggene planlegges godt, at det legges opp til et tilpasset og fornuftig nivå av fleksibilitet, samt at det bygges bestandig og robust slik at materialer ikke må byttes ut og kastes unødvendig ofte. Den siste tiden ser vi at fokus på gjenbruk av materialer og bygg har fått betydelig større fokus, noe som er gledelig.

Materialers CO2-avtrykk er viktig når bærekraft for bygg vurderes. På lengre sikt kan et moment som nødvendige tiltak for å tilpasse bygget til andre bruksområder ved rehabilitering være viktig, og da spesielt hoved-/bærekonstruksjonene. Vanligvis står dekker, betongvegger, -søyler og bjelker for det meste av utslippet, men også innervegger, vinduer og gulv bidrar vesentlig. Miljøavtrykk ivaretas i økende grad ved valg av platetyper og stenderverk i vegger. Flere typer lavutslippsbetong har kommet på markedet, med små endringer lydmessig i forhold til tradisjonelle betongkvaliteter for samme tykkelse og densitet.

Betongtypene med lavest CO2-avtrykk krever lengre herdetid, er mer følsomme for temperatur, og kan være vanskeligere å skaffe ettersom færre entreprenører kan levere dette, noe som igjen kan føre til lengre transporter og høyere kostnader. Bruk av de miljømessig beste betongkvalitetene krever derfor at prosjektene planlegger godt, slik at bestillinger kan gjøres i tide. Med økt etterspørsel vil forhåpentligvis tilgangen også kunne bedres på sikt.

Massivtre benyttes i økende grad, og er et alternativ som ofte kommer godt ut miljømessig. I Norge har vi også god tilgjengelighet på skog. Selv om det etter hvert er ført opp mange bygninger med massivtre, er det et byggesystem der vi har mindre erfaring enn eksempelvis betong eller tradisjonelle bjelkelag, spesielt for boligbygg der det generelt er høyere lydkrav enn kontor- og undervisningsbygg. I mange tilfeller må massivtreelementene kles inn av påforinger, himlinger og overgulv.

Kunnskap og tidlig god dialog med Byggherre og Entreprenør om løsninger er viktig for å finne rett tiltaksnivå og beskrive og detaljere disse godt. Vi må være villige og aktive med å prøve ut nye løsninger, og søke å optimere og effektivisere konstruksjonene der dette er mulig. Det finnes mange gode eksempler på slike bygg som oppfyller de akustiske krav i boliger, kontorer og skoler – men det krever god planlegging og utførelse.

Riktig akustisk kvalitet kan være bærekraftig dersom den bidrar til å forlenge dagens bruk og levetid for et bygg. Gjenbruk av materialer som lydabsorbenter, kontorfronter eller bæresystemer er fullt mulig lydmessig, og det har kommet et visst utvalg på markedet allerede. Om en bygning rives, bygges om eller får endret bruk (bruksendring) kan materialer og elementer gjenbrukes i samme eller andre bygg.

Hvordan kan akustikeren påvirke valgene som skal tas?

Lydisolasjon er et av flere momenter som er avgjørende for valg av konstruksjon, og det er mange alternative oppbygninger som kan brukes for å oppnå en gitt ytelse. I mange prosjekter er dekketype valgt, i mange tilfeller også dekketykkelse. Da angir akustiker nødvendig oppbygning på over- og/eller undersiden av dekke for å ivareta gjeldende lydkrav. I andre prosjekter er akustiker med å påvirke valget av dekketype og -dimensjon. Vanligvis er dette basert på å unngå overgulv og/eller lydhimling som tar høyde, men også for å sikre tilstrekkelig stivhet for å redusere vibrasjoner og strukturbåren lyd.

Oppbygning av lettvegger tar i økende grad miljøhensyn ved valg av plate- og stendertype, samt isolasjonsmateriale. Kompetanse på bærekraftige løsninger og lavutslippsmaterialer er sterkt økende, både blant rådgivere, entreprenører og byggherrer. For akustikere er det viktig å være framoverlente og åpne for nye og mer miljøvennlige løsninger i prosjektene, det være seg ved gjenbruk av materialer i bygg eller valg av konstruksjon og produkter. For å oppnå optimale prosjekter bør akustiker være med som en kompetent sparringspartner fra tidlig fase. Vi må også være lydhøre ovenfor ulike kunder og brukergruppers preferanser, i tillegg til individuelle behov for å treffe riktig tiltaksnivå.

Anders Løvstad, seniorrådgiver Brekke & Strand Akustikk AS

Grønn Byggallianse

Jarle_sv

Ny regionleder for Østlandet fra 1. april

Vi er veldig glade for at Jarle Ellefsen har takket ja til rollen som regionleder for Østlandet, som er en av tre regioner i selskapet.

Jarle Ellefsen har i 14 år jobbet i Brekke & Strand, han er pdd seniorrådgiver innen bygg markedet og avdelingsleder i Oslo. Hans store og svært gode faglige kompetanse, i kombinasjon med kommersiell forståelse og kremmerånd bidrar til at regionen kan få et nytt løft.

Jarle er opptatt av å se fremover, og han liker å strekke seg etter å både lære mer og skape faglig utvikling. Han har tro på at spennende og utfordrende prosjekter, god lønnsomhet og muligheter for tett samarbeid med kunder gjør det gøy å komme på jobb. Jarle er i sitt ess når han får løse oppgaver ved hjelp av kreative ideer og tidligere erfaringer, en kombinasjon vi tror er viktig for å utvikle fremtidens akustikk.

lars og arild

30 år med akustikk i verdensklasse

Fra å drive hvert sitt enkeltmannsforetak på slutten av 80-tallet til å bygge Nordens største rådgivermiljø innen akustikk har Arild Brekke & Lars Strand lykkes med, ikke bare å dyrke frem de beste akustikerne, men å skape en helt unik selskapskultur som tiltrekker seg de flinkeste folka.

Hodetelefoner og øreplugger med moderat lydvolum er ikke skadelig

Derimot er høyt volum rett inn i øret over lang tid ikke bra for hørselen, viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet, gjennomført med data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), av og med vår egen Bo Engdahl.

– Bruken av hodetelefoner og øreplugger har de siste 20 årene økt fra 8 prosent i 1998 til 30 prosent i 2018, og mange er bekymret for om dette fører til dårligere hørsel. Vi har studert sammenhengen mellom bruk av hodetelefoner eller øreplugger og hørselstap, sier forsker Bo Engdahl fra FHI.

I studien ble til sammen 12.115 voksne mellom 20 og 79 år hørselstestet både i 1998 og 2018. Deltakerne måtte rapportere om de brukte hodetelefoner/øreplugger når de lyttet på musikk, så på tv/film eller spilte dataspill, og anslå hvor mye tid de brukte på dette per uke. Se tabell 1 under.

Resultatene fra studien viste at det ikke var noen forskjell i endringen i hørsel mellom de som brukte hodetelefoner eller øreplugger og de som ikke brukte det over denne 20-årsperioden. Det spilte ingen rolle om deltakerne rapporterte at de brukte hodetelefoner 1-2 timer, 2-6 timer eller over 6 timer i uken. Imidlertid hadde de som rapporterte at de oftest brukte høyt lydvolum en noe større endring i hørsel.

– Vanlig bruk av hodetelefoner eller øreplugger ser ikke ut til å være skadelig, så lenge du ikke skrur volumknappen på veldig høyt. Funnene i studien bekrefter at vi på tross av stadig økende bruk av høretelefoner og øreplugger ikke ser en økning i hørselstap, sier forsker Bo Engdahl fra FHI.

Lydverket – Støy i offshoreindustrien

Denne artikkelen er opprinnelig publisert i ”Dialog”, en tidsskrift for PTIL, Petroleumstilsynet. Hele artikkelen kan leses her: PTIL – Lydverket

Støymåling i oljeindustrien har gitt gjenlyd i internasjonale standarder for arbeidsmiljø. Det hele startet med RNNP.

I høyblokka i Lagårdsveien i Stavanger er kontorveggene til Brekke & Strand Akustikk prydet med matematiske formler. Inne i glassmontrene ved inngangen ligger gammelt og nytt utstyr på utstilling. Blant annet et måleapparat som framstiller lyd som bølger i flere farger. Det var dette apparatet som gjorde at Magnus Ognedal, da seks år gammel, bestemte seg for å følge i sin fars fotspor.

Far Tønnes og han er begge akustikere, og junior er dessuten «litt nerd», ifølge ham selv. Det er en grei egenskap når regneark skal gjøres om til databaser, og databaser gjøres forståelige og enkle å bruke for andre enn fagspesialister.

– I ytterste konsekvens er støy noe som ødelegger hørselen og forringer livskvaliteten, sier Tønnes Ognedal.  

Svigerfaren hans var skipskaptein, og på den tiden han var aktiv, var det vanlig at maskinistene var tunghørte. Slik var det bare. Det var først utpå 1960- og 70-tallet at samfunnet ble bevisst nok på sammenhengen mellom støyeksponering og hørselsskader til å gjøre noe med det.  

Hvis du utsettes for et langvarig, gjennomsnittlig lydnivå på 85 desibel (dB), så regnes det som grensen for hørselskadelig støy. Skalaen er slik at hver gang lydeffekten dobles, øker desibelnivået med tre dB. Lydeffekten av 83 dB vil derfor være dobbelt så høy som av 80 dB.  

Grensen på 85 dB gjelder for en åttetimers arbeidsdag. Men offshore jobber folk tolvtimersskift, og da er grensen 83 desibel.  

– Vi bor i et godt land, der fokus på arbeidsmiljø er høyt, og der skader på grunn av arbeidsmiljø har lav aksept, sier Tønnes Ognedal.  

– Oljebransjen er mer opptatt av dette, og har mer penger til å gjøre noe med det, legger sønnen til.  

Tønnes Ognedal var ferdig utdannet akustiker i 1980. Den gangen var kunnskapen hans så lite etterspurt at han måtte jobbe som bygningsingeniør ved siden av. Etter hvert fikk han mer å gjøre, og startet i 1992 selskapet Sinus.  

Rundt tusenårsskiftet ble han kontaktet av myndighetene, som da var i ferd med å legge grunnlaget for rapporteringsverktøyet RNNP. De lurte på om det fantes en enkel måte å beregne støybelastning på.  

Henvendelsen ga startskuddet til en omfattende kartlegging av støy på plattformer og rigger, der folk utfører ulike arbeidsoppgaver på ulike steder i løpet av en dag.  

Sinus foreslo å velge ut de to arbeidsoppgavene som bråker mest, og de to lengste oppholdstidene i de mest støyutsatte områdene. Det gjorde det mulig å regne ut den gjennomsnittlige støyeksponeringen. Resultatet var en indikator for støy, som ble tatt inn i RNNP.  

Ptil samlet inn de første støydataene fra operatørene i 2005, og sendte dem videre til Sinus. Magnus Ognedal fikk hovedansvaret for å bearbeide dataene, og det fortsatte han med til den siste overføringen fra Ptil i 2015. Da ble støyindikatoren, sammen med to andre indikatorer, satt på pause.  

Grunnen var, ifølge Sigvart Zachariassen i Ptil, at indikatorene etter hvert ikke fungerte etter hensikten. Det var for mye klipp-og-lim i rapporteringen fra år til år – og for lite oppmerksomhet på forebyggende arbeid blant operatørselskapene.  

Databasen er fortsatt offentlig tilgjengelig, men navnene på innretningene er anonymisert. Ptil og selskapene selv har tilgang til data for sine innretninger og anlegg.  

Indikatoren kan gjenopplives hvis det er ønske om det. Brekke & Strand Akustikk, som Sinus ble en del av i 2018, har stor nytte av den i eget arbeid.  

– Vi kan bruke indikatoren til overslag når vi lager støysonekart og risikovurderinger, og vurderer tiltak for de områdene som gir mest risiko, sier Øistein Nessler, som er ansatt i Sinus og fagansvarlig for virksomheten offshore.  

[fortsett å lese her]

Æresmedlem i Norsk Akustisk Selskap

Under Baltic-Nordic Acoustic Meeting ble vår egen Tønnes Ognedal utnevnt til æresmedlem av NAS.

Det er en eksklusiv klubb der kun 9 har fått prisen før han siden 1955. Prisen går til en som gjennom sitt virke har betydd mye for faget generelt og NAS spesielt. Lederen i NAS, Alain Bradette, viste til at Tønnes var en av tre gründere av SINUS, et selskap som ble et velrenommert og etablert firma innen akustisk rådgivning.

Tønnes har gjennom årene bidratt til å bygge opp bygningsakustikkfaget og har vært svært delaktig i arbeidet med hørselsvern og støy i offshoreindustrien. Han har jobbet med utallige ISO-sertifiseringsgrupper innen bygg og anlegg, sittet i komiteen for akustikk i Standard Norge, og han har siden 2010 vært leder av komiteen.

Alain fremhevet spesielt arbeidet med NS 8175. Han beskriver Tønnes som en svært god leder av Standard Norge, en som skaper konsensus, har et karakteristisk godt humør og alltid kjekk å samarbeide med. Han fremhevet også at Tønnes har generøst bidratt til NAS og delt av sin livslange erfaring.

Brekke & Strand er stolte som har han i selskapet vårt!