Ulrike Haubenreisser – Brekke & Strand Akustikk

Fugesmellene fra Varoddbrua

Dette er en artikkel fra Fædrelandsvennen.

Prøver å finne ut hvordan fugesmellene kan dempes

Statens vegvesen forsøker å finne midlertidige løsninger på hvordan fugesmellene fra Varoddbrua kan dempes.

KRISTIANSAND: Samtidig vurderes det hvilke støydempende tiltak som kan iverksettes for beboere når fugene skal meisles bort og erstattes med nye.

– Jeg foretar nå kontrollmålinger av fugesmellene, forteller sivilingeniør Helge Forsdal.

Han er seniorrådgiver i Brekke og Strand Akustikk sin avdeling i Kristiansand. Firmaet driver med rådgiving innenfor lyd og akustikk.

I slutten av september skrev Fædrelandsvennen om smellene som kommer fra fugene på Varoddbrua i Kristiansand.

Støyen, som plager en del beboere, kommer fra fugene på den eldste broa, den som sto ferdig i 1994.

Fugene er koblingspunktene mellom land og den øvrige brokonstruksjonen på Søm-sida og Varodden-sida. Som følge av at fugene er utslitte, slår metall mot metall og skaper høye smell.

Torsdag ble det utført støymålinger på Varodden-sida ved 1994-broa.

Forsdal benytter en lydmåler med mikrofon for å fange opp smellene.

– Målingene skal legges inn i en tredimensjonal beregningsmodell over området. Modellen vil vise utbredelsen av fugesmellene, forklarer han.

Statens vegvesen skal nå forsøke å finne midlertidige løsninger på støyproblemene, om fugesmellene kan reduseres ved konkrete tiltak.

– Når befolkningen opplever ubeleiligheter, så har vi et ansvar for å gjøre noe med problemene, understreker Øyvind Aske i Statens vegvesen, sikkerhetsingeniør ved avdelingen Drift og vedlikehold sør.

– Hva kan dere gjøre midlertidig med fugesmellene?

– Det framstår usikkert. Vi drøfter nå løsninger internt, sier Aske.

Da Fædrelandsvennen skrev om støy fra fugene sist, kunne en beboer fortelle at støyen varierer i takt med vindretningen.

– Lyd bøyes av i medvind, mens den bøyes oppover i motvind. Derfor er det mye mer støy når det blåser fra en støykilde og mot mottakeren, forklarer Helge Forsdal.

Neste år skal problemfugene på 1994-broa byttes ut. Tidsskjemaet er ennå ikke klart.

Den foreløpig planen er at fugene skal meisles bort ved hjelp av vannmeisling. Arbeidet vil skape kraftig støy, når betong meisles bort ved hjelp av en tynn vannstråle.

Metoden, som er robotisert, skal gi mindre støy enn andre metoder.

– Erfaringsmessig skaper utskifting av en slik fuge forferdelig mye støy. Foreløpige beregninger viser at støy fra meisling på Varoddbrua vil kunne bli belastende for beboere. Vannmeislene sender ut en skjærende og høyfrekvent lyd når de treffer blant annet betong og armeringsjern, sier Øyvind Aske.

– Støy erfares ulikt fra person til person. Noe som er lyd for noen, kan være støy for andre. Det som oppleves som støy, kan være en psykisk og fysisk belastning, poengterer han.

Opptak fra meisling fra et veiprosjekt i Seljord er lagt inn i en tredimensjonal datamodell, et støysonekart, for å simulere hvordan støy fra meislingen vil påvirke beboere rundt Varoddbrua.

Datamodellen beregner hvordan lydutbredelsen blir i landskapet når det treffer ulike typer objekter, som fjell, murer, bygninger og natur.

– Lyd er fascinerende, men også utfordrende, bemerker Aske.

Når arbeidet, som vil pågå over mange uker, starter opp, er målet å holde seg innenfor norsk regelverk når det gjelder støy.

– Støy aksepteres i større grad på dagtid, ifølge regelverket, enn om kvelden og om natta. Vi jobber for at jobben kan gjøres på dagtid og om kvelden, når folk flest ikke sover og er på jobb, sier Aske.

– Hvordan kan støyen dempes under meislingen?

– Det jobber vi med å finne ut av. Det kan være å gjennomføre støydempende tiltak, som absorberende duker som henges opp rundt arbeidsområdet. Vi må også se på metoden fugene fjernes på. Den vil entreprenøren ha ansvaret for, sier sikkerhetsingeniøren.

Tekst og bilder: Tormod Flem Vegge

Kilde: fvn.no

Publisert: 13.oktober 2023

Råd til russen

Det som er kult kan ha en nedside. Et øyeblikks uoppmerksomhet kan få konsekvenser for resten av livet. Lydnivåer i russebusser er så høye at de kan skade hørselen.

Gjennomsnittlige A-veide lydnivåer på 105 – 110 dB kan fort forekomme. Er du uten hørselvern i slike nivåer vil du etter kort tid få midlertidlig nedsatt hørsel og øresus. Du vil også risikere at hørselen din blir permanent skadet og du kan pådra deg en sjenerende tinnitus eller hyperakusis. Tinnitus er en kontinuerlig pipelyd i ørene, mens hyperakusis innebærer at du oppfatter lyden sterkere enn den er, slik at det kan bli vanskelig å oppholde seg i nokså vanlig lydnivåer.

Skader på hørselen er livsvarige og kan ikke repareres. Vi oppfordrer derfor alle til å ta godt vare på sin egen og andres hørsel samt å ta pauser i lydeksponeringen.

Hvis du ikke har en lydmåler, kan lydnivået måles med enkelte mobil-apper. Disse bør være kalibrert for å måle riktig (se eget avsnitt).

Tips uten måling av lydnivå:

Hvis du ikke måler lydnivået, kan du begrense risikoen for skade på følgende måte:

Hvis lydnivået gir smerter i ørene, er nivået muligens over 110 dB. Da kan du få skade i løpet av sekunder. Skru ned nivået og følg anbefalingen under.

Hvis lydnivået er så høyt at du må skrike rett inn i øret på andre personer for å bli forstått, er du i faresonen. Lydnivået kan være over 105 dB. Bruk dobbelt hørselvern, propper og øreklokker. Øreklokker av god kvalitet anbefales, og proppene må settes inn i øregangen.

Hvis det går an å snakke høyt sammen på kort avstand (20-30cm), kan lydnivået være 95-100 dB. Bruk enkelt hørselvern av god kvalitet. Propper som man får satt godt inn i øregangen gir også god beskyttelse mot basslyder.

Vær ekstra oppmerksom hvis du opplever øresus eller har midlertidig svekket hørsel etter å ha hørt på høy musikk i bussen. Dette er et tegn på at du er på grensen til et varig hørseltap. Du er kanskje «kanarifuglen» som har lett for å merke risiko for skade. Da er du er også en god venn dersom du forteller de andre om hva du har opplevd. På den måten har dere muligheten for å diskutere og ta grep som beskytter alle mot varig hørselskade.

Vær en god venn!

Pass på at ingen kommer inn eller oppholder seg i bussen uten hørselvern. Hvis noen skulle sovne under rulling, må lyden skrus ned og vedkommende få tilstrekkelig beskyttelse før lyden skurs opp igjen.

Tips med måling av lydnivå med mobiltelefon:

Det finnes gratis apper til måling av lydnivå med mobiltelefon. Hvis du har en slik app, bør den kontrolleres på to måter før du kan stole på den:

1: Sjekk nivået telefonen viser mot et kjent nivå. Dette kan f.eks. være på et sted der andre har målt riktig nivå. Sjekk om du måler det samme.

En annen mulighet er å bruke et håndholdt verktøy som kilde. Nye verktøy skal være merket med et lydtall. Forskjellen mellom tallet som står på verktøyet og det man måler i 1 m avstand er grovt regnet omkring 10 dB i frittfelt. Dersom det står Lwa 90 dB, skal lydtrykknivået du måler utendørs i en meter avstand være omkring 80 dB.

2: Sjekk om telefonen kan måle så høye lydnivåer som 110 dB. Noen telefoner har en sperre som begrenser nivået inn for å forhindre overstyring (skurr) i elektronikken. Mål mens dere øker lydnivået i bussen gradvis. Sjekk om nivået på telefonen følger med slik dere kan forvente. Merk: Det frarådes å gå over 110 dB, og husk å bruke dobbelt hørselvern.

Hvis dere sjekker hvilke lydnivåer dere utsetter dere for med lydmålinger, kan dere bruke kalkulatoren som er utviklet i prosjektet HØR for Offshore Norge. Denne er nå modifisert for russebruk, sjekk: stoydata.no/russ. Kalkulatoren bygger på grenseverdier som er anbefalt av FHI. Den er utviklet av eksperter i Brekke og Strand Akustikk AS og hører til en mer avansert kalkulator for vurdering av støy-eksponering i arbeidsmiljø. Merk at russe-versjonen bare kan anvendes til vurdering av risiko for hørselskade fra musikk i et omfang som er vesentlig under 40 timer pr uke i en begrenset del av livet.

Link til artikkel i Stavanger Aftenblad: Hvor høyt spilles det i russenbussen

Russens kalkulator for maks støydose

Forsidebilde: Anders Minge

BrekkeStrand dagen – hva er det?

Hvert år samler vi hele selskapet til to dager med faglig påfyll. Som en videreføring av BrekkeStrand skolen, med rektor Tore Moen i spissen, arrangeres BrekkeStrand dag, der de ansatte holder korte, konsise, faglige foredrag innenfor et tema, som enten er innovativt eller nice-to-know.

Etter hvert som vi har blitt flere og flere, og bredden på kunnskapen har vokst og blitt mer mangfoldig, har kunnskapsdeling blitt et viktig tema. Akustikk er ikke bare akustikk; det er opplevelse av rom, det er hørsel, det er vibrasjoner, det er nye miljøsmarte materialer, det er digitalisering, det er kommunikasjon og mye mer.

I de senere årene har vi utvidet fagdagen med en ekstra dag, der vi kan møtes, bli kjent med nye kolleger, og inviterer eksterne foredragsholdere til å vise oss verden utenfor vår egen boble.

I år samlet vi så å si hele selskapet med bortimot 120 ansatte på Thon Opera i Oslo.
Silvija Seres og Sigurd Granmark ville vise oss veien videre inn i fremtidens akustikk, tusen takk for flotte foredrag og mange gode innspill!

Et stort takk rettes også til alle våre egne, utrolig dyktige kolleger, som tok seg tid til å forberede sine foredrag. Det oser av kunnskap, kvalitet, og et ønske om å bli best i faget sitt.

Grønn Byggallianse

Brekke & Strand er medlem av Grønn Byggallianse.

Grønn Byggallianse har over 400 medlemmer som jobber for at hensyn til miljø og bærekraft skal bli det selvfølgelige valget i bygg-, anlegg- og eiendomssektoren. De holder foredrag og arrangementer om blant annet sertifiseringer, sirkulærøkonomi og bærekraftige materialer. De har oversikten over det siste som skjer innen bærekraftsektoren.
Dette kan bli en god plattform for å skaffe seg mer kunnskap og informasjon, slik at vi får til å utvikle fremtidens akustikk også med bærekraftbriller på.

Jens Jørgen Dammerud tilbake hos Brekke & Strand

Det er med stor glede at vi kan ønske enda en tidligere ansatt velkommen tilbake til Brekke & Strand familien.

Jens Jørgen Dammerud hadde sommerjobb hos oss i 2000, og skrev senere det samme året sin masteroppgave på NTNU med vår veiledning.
Jens Jørgen har vært ansatt frem til 2003, og gikk så sine egne veier.

Fra 2003 har han jobbet frilans innen livelyd og scene, og har blant annet jobbet for AVAB CAC (Creative Technology) i tillegg til utvikling av WinMLS 2004.
Jens Jørgen har undervist på Lydskolen, nå NISS, fra 2004-2005 og 2009-2013.

Han har samarbeidet med Niels Werner Adelman-Larsen i Flex Acoustics (artikkelskriving) og med arkitekt Erik Aasheim for utforming og måling av lydforhold i kontroll og innspillingsrom (musikkstudio, bla Rainbow Studio, Strype Studio). Jens Jørgen har forsket på akustiske forhold for orkestermusikere sammen med Mike Barron i Bath, England i perioden 2005–2008, som også ble hans PhD-/doktorgradsarbeid.

I åtte år var Jens Jørgen på Øreseksjonen til OUS Rikshospitalet 2013–2021 hvor han gjorde objektive hørselsmålinger på barn og voksne (ABR og ASSR i naturlig søvn og narkose) og måling og tilpasning av cochleaimplantat.

I det siste året har han jobbet frilans hos NRK (mye lydkontrollen i Dagsrevyen, Dagsnytt 18, Nitimen, Abels tårn med mere), NEP (fotball), Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret med mere, i tillegg til å være tilkallingsvikar i Osloskolen innen realfag (matematikk, fysikk og teknologi- og forskningslære).

I tillegg underviser Jens Jørgen denne høsten i et emne om akustikk og lydteori på pianostemmerutdanningen på Norges musikkhøgskole (NMH).

Jens Jørgen jobber videre innen lydproduksjon og undervisning ved siden av rådgiverrollen i Brekke & Strand.

Vi er veldig glad for å få en så kunnskapsrik kollega tilbake på laget!

ZEB-laboratoriet får Statens pris for byggkvalitet

Tekst og bilde: bygg.no.

Statens pris for byggkvalitet ble tirsdag tildelt ZEB-laboratoriet i Trondheim.

Statens pris for byggkvalitet er Kommunal- og distriktsdepartementets hederspris som skal løfte fram nye forbilder som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvalitet lokalt og nasjonalt. Tema for årets pris var klimatilpasning.

– Som navnet sier, er ZEB-laboratoriet et laboratorium for å utvikle nullutslippsbygg. I tillegg er det et laboratorium for å utvikle og prøve ut løsninger som gjør våre bygg og omgivelser mer robuste for et klima i endring. Dette er hovedfokus i SFI Klima 2050. Synliggjøring av arbeidet vårt gjennom denne prisen er både gledelig og oppmuntrende, og det tydeliggjør hvor viktig dette arbeidet er, sier sjefforsker Berit Time i SINTEF i en pressemelding. Hun leder Klima 2050 sammen med professor Tore Kvande ved NTNU.

[…]

ZEB-laboratoriet i Trondheim er et klimatilpasset nullutslippsbygg (Zero Emission Building) og et nasjonalt forskningslaboratorium, ledet av NTNU og SINTEF. Svært effektive regntette og luftede solceller erstatter tradisjonell taktekning, og byggets design tilpasser seg vind og vær. Et permeabelt dekke, to regnbed og øvrig grønt areal, gir en lokal fordrøyning av vannet i tillegg til et magasin. Løsningene for klimatilpasning brukes i forskning.

For å nå et lavt klimagassutslipp er det jobbet systematisk med å redusere utslippene i byggets samlede livssyklus, fra oppbygging, i driftsfasen og når bygget skal avhendes. Bygget er et eksempel på hvordan vi kan energieffektivisere bygg og frigjøre energi til annen bruk.

Disse står bak prosjektet:

Byggherre: NTNU og SINTEF
Arkitekt: LINK Arkitektur
Entreprenør: Veidekke ASA
Rådgiver akustikk: Brekke & Strand
Finansiering: Forskningsrådet, Enova, NTNU og SINTEF

Karin Norén-Cosgriff tilbake hos Brekke & Strand

Fagekspert innen vibrasjoner, Karin Norén-Cosgriff, tilbake hos Brekke & Strand Akustikk etter 16 år på NGI

Karin har over 30 års erfaring innen fagområdet vibrasjoner og strukturstøy, og er en av Norges fremste eksperter innenfor området.

Karin har arbeidet med markvibrasjoner og strukturlyd fra jernbane, vegtrafikk og anleggsvirksomhet og har stor kompetanse innen sprengingsvibrasjoner og lyd- og vibrasjonsmålinger. Hun har skrevet en rekke fagartikler, holdt foredrag, undervist på kurser og vært både leder og medlem i Standard Norges komiteer innen de fleste standarder som angår vibrasjoner.

Vi er utrolig glade for å få Karin tilbake i Brekke & Strand. Dette er en kompetanse ikke så mange har i Norge, og å få en av de beste tilbake til oss er vi svært glad for, sier administrerende direktør, Frøydis Espedal.

Karin var først ansatt som akustikkrådgiver i Brekke & Strand fra 1999 til 2006, før hun fortsatte sin karriere på Norges Geotekniske Institutt, NGI. I oktober i år begynte Karin på nytt hos oss i Brekke & Strand, som seniorrådgiver og fagansvarlig for vibrasjoner.
Det sies om barn at man først skal gi dem røtter, deretter lære de å fly. Det er dette vi i stor grad etterstreber i Brekke & Strand, og etter 30 år i bransjen, får vi omsider høste av denne filosofien.

Det gleder oss stort å kunne utvide laget med en tidligere ansatt, som har med seg så mye relevant kunnskap i bagasjen.

Velkommen tilbake til Brekke&Strand-familien, Karin!

Samstemt – Langhaugen vgs.

Nå er det offisielt at vi sammen med entreprenør K.Nordang har vunnet kontrakten med Vestland Fylkeskommune om å prosjektere og bygge nye Langhaugen Videregående Skole i Bergen.

Utdrag fra VestlandFylke.no:

Fylkestinget har vedteke at Langhaugen vgs. skal utvidast med om lag 90 elevplassar til totalt 720 elevar. Utbygginga omfattar nytt undervisningsbygg for musikk, dans, idrett og realfag, uteareal og samband mellom nybygget og eksisterande bygg.

I tillegg skal K. Nordang AS leggje til rette for parkering for både bil og sykkel, rive det eksisterande gymbygget og syte for trafikksikre avkøyringar og varemottak.

Bygget skal no utviklast vidare i ein samspelsfase fram til mars 2023, og det skal parallelt gjennomførast eit reguleringsarbeid før bygginga kan starte. Dersom reguleringsarbeidet går som planlagt, blir det byggestart hausten 2023 og opning mot slutten av 2025.

Eigedomsdirektør Jostein Fjærestad i Vestland fylkeskommune fortel av K. Nordang AS har levert eit prosjekt med særpreg og eigenart. Hallvolumet er lagt under bakken, og taket over fungerer som del av utearealet på den sørvende skuleplassen. Det gjer til at bygget er ope, inviterande og utan bakside, i tråd med ønska frå fylkeskommunen.

– Prosjektet har ei nytenkande tilnærming, som tilfører mykje nytt og mange gode løysingar i høve det eksisterande bygget. I nybygget er det lagt til rette for veksling mellom intime og opne soner, og heile prosjektet gir ei estetisk oppleving av høg kvalitet. Bygget gir inntrykk av å spele saman med, men likevel vere noko anna enn det eksisterande bygget. Det tilfører noko nytt til omgjevnadane, seier Fjærestad.

Salmon Eye – kunst & kompetanse

Fra bygg.no 02.09.2022

Baroniet i Rosendal har fått en konkurrent. Ute i fjorden ble en mulig turistmagnet avduket fredag – det flytende kunstverket Salmon Eye.

Kunstinstallasjonen er også et informasjonssenter om norsk havbruksnæring, og etter avdukingen ble det invitert til rundebordskonferanse og folkefest i Rosendal. Det rapporteres om gratis sushi til alle, DDE i barnehagen og en sol som endelig valgte å komme fram.

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) var med på å kaste glans over lakseøyet, som skal inspirere oppdrettsbransjen til å bli mer miljøvennlig. Søkelyset skal rettes mot alt fra sykdom og lus til CO₂- utslipp.

Tidligere i sommer ble den 1.256 tonn tunge innretningen fraktet av slepebåten Besla på en nedsenkbar lekter fra Tallinn i Estland til Husnes, før den ble fraktet videre av en annen båt til Snilstveitøy like utenfor Rosendal.

Bygda er nok mest kjent for Baroniet med sin vakre rosehage og bygningsmasse, og for Folgefonnsenteret, som er viet Folgefonna nasjonalpark. Nå kan det enorme fiskeøyet bli en ny attraksjon for turister – og fastboende.

Brekke & Strand verða íslensk

Brekke & Strand har vært representert på Island i vel 3 år, men per januar 2022 har vi offisielt etablert Brekke & Strand Akustikk ehf. som islandsk datterselskap.

Det er svært gledelig at vi nå har kunnet rekruttere nye tilskudd til vårt rådgivermiljø i Reykjavík; Halldór Júlíusson, som er ansatt i Brekke & Strand siden 2015, har i mai fått en ny kollega; Vi ønsker Kristín Ómarsdóttir velkommen!

Markedet på Island er ikke ulikt det norske og svenske, og vi har etablert et godt samarbeid med flere islandske entreprenører og rådgiverbedrifter. Vi ser frem til den videre utviklingen, og håper på flere spennende oppdrag på Island.

Brekke & Strand Akustikk

All posts by : Ulrike Haubenreisser