Ulrike Haubenreisser – Brekke & Strand Akustikk

Råd til russen

Det som er kult kan ha en nedside. Et øyeblikks uoppmerksomhet kan få konsekvenser for resten av livet. Lydnivåer i russebusser er så høye at de kan skade hørselen.

Gjennomsnittlige A-veide lydnivåer på 105 – 110 dB kan fort forekomme. Er du uten hørselvern i slike nivåer vil du etter kort tid få midlertidlig nedsatt hørsel og øresus. Du vil også risikere at hørselen din blir permanent skadet og du kan pådra deg en sjenerende tinnitus eller hyperakusis. Tinnitus er en kontinuerlig pipelyd i ørene, mens hyperakusis innebærer at du oppfatter lyden sterkere enn den er, slik at det kan bli vanskelig å oppholde seg i nokså vanlig lydnivåer.

Skader på hørselen er livsvarige og kan ikke repareres. Vi oppfordrer derfor alle til å ta godt vare på sin egen og andres hørsel samt å ta pauser i lydeksponeringen.

Hvis du ikke har en lydmåler, kan lydnivået måles med enkelte mobil-apper. Disse bør være kalibrert for å måle riktig (se eget avsnitt).

Tips uten måling av lydnivå:

Hvis du ikke måler lydnivået, kan du begrense risikoen for skade på følgende måte:

Hvis lydnivået gir smerter i ørene, er nivået muligens over 110 dB. Da kan du få skade i løpet av sekunder. Skru ned nivået og følg anbefalingen under.

Hvis lydnivået er så høyt at du må skrike rett inn i øret på andre personer for å bli forstått, er du i faresonen. Lydnivået kan være over 105 dB. Bruk dobbelt hørselvern, propper og øreklokker. Øreklokker av god kvalitet anbefales, og proppene må settes inn i øregangen.

Hvis det går an å snakke høyt sammen på kort avstand (20-30cm), kan lydnivået være 95-100 dB. Bruk enkelt hørselvern av god kvalitet. Propper som man får satt godt inn i øregangen gir også god beskyttelse mot basslyder.

Vær ekstra oppmerksom hvis du opplever øresus eller har midlertidig svekket hørsel etter å ha hørt på høy musikk i bussen. Dette er et tegn på at du er på grensen til et varig hørseltap. Du er kanskje «kanarifuglen» som har lett for å merke risiko for skade. Da er du er også en god venn dersom du forteller de andre om hva du har opplevd. På den måten har dere muligheten for å diskutere og ta grep som beskytter alle mot varig hørselskade.

Vær en god venn!

Pass på at ingen kommer inn eller oppholder seg i bussen uten hørselvern. Hvis noen skulle sovne under rulling, må lyden skrus ned og vedkommende få tilstrekkelig beskyttelse før lyden skurs opp igjen.

Tips med måling av lydnivå med mobiltelefon:

Det finnes gratis apper til måling av lydnivå med mobiltelefon. Hvis du har en slik app, bør den kontrolleres på to måter før du kan stole på den:

1: Sjekk nivået telefonen viser mot et kjent nivå. Dette kan f.eks. være på et sted der andre har målt riktig nivå. Sjekk om du måler det samme.

En annen mulighet er å bruke et håndholdt verktøy som kilde. Nye verktøy skal være merket med et lydtall. Forskjellen mellom tallet som står på verktøyet og det man måler i 1 m avstand er grovt regnet omkring 10 dB i frittfelt. Dersom det står Lwa 90 dB, skal lydtrykknivået du måler utendørs i en meter avstand være omkring 80 dB.

2: Sjekk om telefonen kan måle så høye lydnivåer som 110 dB. Noen telefoner har en sperre som begrenser nivået inn for å forhindre overstyring (skurr) i elektronikken. Mål mens dere øker lydnivået i bussen gradvis. Sjekk om nivået på telefonen følger med slik dere kan forvente. Merk: Det frarådes å gå over 110 dB, og husk å bruke dobbelt hørselvern.

Hvis dere sjekker hvilke lydnivåer dere utsetter dere for med lydmålinger, kan dere bruke kalkulatoren som er utviklet i prosjektet HØR for Offshore Norge. Denne er nå modifisert for russebruk, sjekk: stoydata.no/russ. Kalkulatoren bygger på grenseverdier som er anbefalt av FHI. Den er utviklet av eksperter i Brekke og Strand Akustikk AS og hører til en mer avansert kalkulator for vurdering av støy-eksponering i arbeidsmiljø. Merk at russe-versjonen bare kan anvendes til vurdering av risiko for hørselskade fra musikk i et omfang som er vesentlig under 40 timer pr uke i en begrenset del av livet.

Link til artikkel i Stavanger Aftenblad: Hvor høyt spilles det i russenbussen

Russens kalkulator for maks støydose

Forsidebilde: Anders Minge

BrekkeStrand dagen – hva er det?

Hvert år samler vi hele selskapet til to dager med faglig påfyll. Som en videreføring av BrekkeStrand skolen, med rektor Tore Moen i spissen, arrangeres BrekkeStrand dag, der de ansatte holder korte, konsise, faglige foredrag innenfor et tema, som enten er innovativt eller nice-to-know.

Etter hvert som vi har blitt flere og flere, og bredden på kunnskapen har vokst og blitt mer mangfoldig, har kunnskapsdeling blitt et viktig tema. Akustikk er ikke bare akustikk; det er opplevelse av rom, det er hørsel, det er vibrasjoner, det er nye miljøsmarte materialer, det er digitalisering, det er kommunikasjon og mye mer.

I de senere årene har vi utvidet fagdagen med en ekstra dag, der vi kan møtes, bli kjent med nye kolleger, og inviterer eksterne foredragsholdere til å vise oss verden utenfor vår egen boble.

I år samlet vi så å si hele selskapet med bortimot 120 ansatte på Thon Opera i Oslo.
Silvija Seres og Sigurd Granmark ville vise oss veien videre inn i fremtidens akustikk, tusen takk for flotte foredrag og mange gode innspill!

Et stort takk rettes også til alle våre egne, utrolig dyktige kolleger, som tok seg tid til å forberede sine foredrag. Det oser av kunnskap, kvalitet, og et ønske om å bli best i faget sitt.

Grønn Byggallianse

Brekke & Strand er medlem av Grønn Byggallianse.

Grønn Byggallianse har over 400 medlemmer som jobber for at hensyn til miljø og bærekraft skal bli det selvfølgelige valget i bygg-, anlegg- og eiendomssektoren. De holder foredrag og arrangementer om blant annet sertifiseringer, sirkulærøkonomi og bærekraftige materialer. De har oversikten over det siste som skjer innen bærekraftsektoren.
Dette kan bli en god plattform for å skaffe seg mer kunnskap og informasjon, slik at vi får til å utvikle fremtidens akustikk også med bærekraftbriller på.

Jens Jørgen Dammerud tilbake hos Brekke & Strand

Det er med stor glede at vi kan ønske enda en tidligere ansatt velkommen tilbake til Brekke & Strand familien.

Jens Jørgen Dammerud hadde sommerjobb hos oss i 2000, og skrev senere det samme året sin masteroppgave på NTNU med vår veiledning.
Jens Jørgen har vært ansatt frem til 2003, og gikk så sine egne veier.

Fra 2003 har han jobbet frilans innen livelyd og scene, og har blant annet jobbet for AVAB CAC (Creative Technology) i tillegg til utvikling av WinMLS 2004.
Jens Jørgen har undervist på Lydskolen, nå NISS, fra 2004-2005 og 2009-2013.

Han har samarbeidet med Niels Werner Adelman-Larsen i Flex Acoustics (artikkelskriving) og med arkitekt Erik Aasheim for utforming og måling av lydforhold i kontroll og innspillingsrom (musikkstudio, bla Rainbow Studio, Strype Studio). Jens Jørgen har forsket på akustiske forhold for orkestermusikere sammen med Mike Barron i Bath, England i perioden 2005–2008, som også ble hans PhD-/doktorgradsarbeid.

I åtte år var Jens Jørgen på Øreseksjonen til OUS Rikshospitalet 2013–2021 hvor han gjorde objektive hørselsmålinger på barn og voksne (ABR og ASSR i naturlig søvn og narkose) og måling og tilpasning av cochleaimplantat.

I det siste året har han jobbet frilans hos NRK (mye lydkontrollen i Dagsrevyen, Dagsnytt 18, Nitimen, Abels tårn med mere), NEP (fotball), Den Norske Opera & Ballett, Det Norske Teatret med mere, i tillegg til å være tilkallingsvikar i Osloskolen innen realfag (matematikk, fysikk og teknologi- og forskningslære).

I tillegg underviser Jens Jørgen denne høsten i et emne om akustikk og lydteori på pianostemmerutdanningen på Norges musikkhøgskole (NMH).

Jens Jørgen jobber videre innen lydproduksjon og undervisning ved siden av rådgiverrollen i Brekke & Strand.

Vi er veldig glad for å få en så kunnskapsrik kollega tilbake på laget!

ZEB-laboratoriet får Statens pris for byggkvalitet

Tekst og bilde: bygg.no.

Statens pris for byggkvalitet ble tirsdag tildelt ZEB-laboratoriet i Trondheim.

Statens pris for byggkvalitet er Kommunal- og distriktsdepartementets hederspris som skal løfte fram nye forbilder som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvalitet lokalt og nasjonalt. Tema for årets pris var klimatilpasning.

– Som navnet sier, er ZEB-laboratoriet et laboratorium for å utvikle nullutslippsbygg. I tillegg er det et laboratorium for å utvikle og prøve ut løsninger som gjør våre bygg og omgivelser mer robuste for et klima i endring. Dette er hovedfokus i SFI Klima 2050. Synliggjøring av arbeidet vårt gjennom denne prisen er både gledelig og oppmuntrende, og det tydeliggjør hvor viktig dette arbeidet er, sier sjefforsker Berit Time i SINTEF i en pressemelding. Hun leder Klima 2050 sammen med professor Tore Kvande ved NTNU.

[…]

ZEB-laboratoriet i Trondheim er et klimatilpasset nullutslippsbygg (Zero Emission Building) og et nasjonalt forskningslaboratorium, ledet av NTNU og SINTEF. Svært effektive regntette og luftede solceller erstatter tradisjonell taktekning, og byggets design tilpasser seg vind og vær. Et permeabelt dekke, to regnbed og øvrig grønt areal, gir en lokal fordrøyning av vannet i tillegg til et magasin. Løsningene for klimatilpasning brukes i forskning.

For å nå et lavt klimagassutslipp er det jobbet systematisk med å redusere utslippene i byggets samlede livssyklus, fra oppbygging, i driftsfasen og når bygget skal avhendes. Bygget er et eksempel på hvordan vi kan energieffektivisere bygg og frigjøre energi til annen bruk.

Disse står bak prosjektet:

Byggherre: NTNU og SINTEF
Arkitekt: LINK Arkitektur
Entreprenør: Veidekke ASA
Rådgiver akustikk: Brekke & Strand
Finansiering: Forskningsrådet, Enova, NTNU og SINTEF

Karin Norén-Cosgriff tilbake hos Brekke & Strand

Fagekspert innen vibrasjoner, Karin Norén-Cosgriff, tilbake hos Brekke & Strand Akustikk etter 16 år på NGI

Karin har over 30 års erfaring innen fagområdet vibrasjoner og strukturstøy, og er en av Norges fremste eksperter innenfor området.

Karin har arbeidet med markvibrasjoner og strukturlyd fra jernbane, vegtrafikk og anleggsvirksomhet og har stor kompetanse innen sprengingsvibrasjoner og lyd- og vibrasjonsmålinger. Hun har skrevet en rekke fagartikler, holdt foredrag, undervist på kurser og vært både leder og medlem i Standard Norges komiteer innen de fleste standarder som angår vibrasjoner.

Vi er utrolig glade for å få Karin tilbake i Brekke & Strand. Dette er en kompetanse ikke så mange har i Norge, og å få en av de beste tilbake til oss er vi svært glad for, sier administrerende direktør, Frøydis Espedal.

Karin var først ansatt som akustikkrådgiver i Brekke & Strand fra 1999 til 2006, før hun fortsatte sin karriere på Norges Geotekniske Institutt, NGI. I oktober i år begynte Karin på nytt hos oss i Brekke & Strand, som seniorrådgiver og fagansvarlig for vibrasjoner.
Det sies om barn at man først skal gi dem røtter, deretter lære de å fly. Det er dette vi i stor grad etterstreber i Brekke & Strand, og etter 30 år i bransjen, får vi omsider høste av denne filosofien.

Det gleder oss stort å kunne utvide laget med en tidligere ansatt, som har med seg så mye relevant kunnskap i bagasjen.

Velkommen tilbake til Brekke&Strand-familien, Karin!

Samstemt – Langhaugen vgs.

Nå er det offisielt at vi sammen med entreprenør K.Nordang har vunnet kontrakten med Vestland Fylkeskommune om å prosjektere og bygge nye Langhaugen Videregående Skole i Bergen.

Utdrag fra VestlandFylke.no:

Fylkestinget har vedteke at Langhaugen vgs. skal utvidast med om lag 90 elevplassar til totalt 720 elevar. Utbygginga omfattar nytt undervisningsbygg for musikk, dans, idrett og realfag, uteareal og samband mellom nybygget og eksisterande bygg.

I tillegg skal K. Nordang AS leggje til rette for parkering for både bil og sykkel, rive det eksisterande gymbygget og syte for trafikksikre avkøyringar og varemottak.

Bygget skal no utviklast vidare i ein samspelsfase fram til mars 2023, og det skal parallelt gjennomførast eit reguleringsarbeid før bygginga kan starte. Dersom reguleringsarbeidet går som planlagt, blir det byggestart hausten 2023 og opning mot slutten av 2025.

Eigedomsdirektør Jostein Fjærestad i Vestland fylkeskommune fortel av K. Nordang AS har levert eit prosjekt med særpreg og eigenart. Hallvolumet er lagt under bakken, og taket over fungerer som del av utearealet på den sørvende skuleplassen. Det gjer til at bygget er ope, inviterande og utan bakside, i tråd med ønska frå fylkeskommunen.

– Prosjektet har ei nytenkande tilnærming, som tilfører mykje nytt og mange gode løysingar i høve det eksisterande bygget. I nybygget er det lagt til rette for veksling mellom intime og opne soner, og heile prosjektet gir ei estetisk oppleving av høg kvalitet. Bygget gir inntrykk av å spele saman med, men likevel vere noko anna enn det eksisterande bygget. Det tilfører noko nytt til omgjevnadane, seier Fjærestad.

Salmon Eye – kunst & kompetanse

Fra bygg.no 02.09.2022

Baroniet i Rosendal har fått en konkurrent. Ute i fjorden ble en mulig turistmagnet avduket fredag – det flytende kunstverket Salmon Eye.

Kunstinstallasjonen er også et informasjonssenter om norsk havbruksnæring, og etter avdukingen ble det invitert til rundebordskonferanse og folkefest i Rosendal. Det rapporteres om gratis sushi til alle, DDE i barnehagen og en sol som endelig valgte å komme fram.

Fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) var med på å kaste glans over lakseøyet, som skal inspirere oppdrettsbransjen til å bli mer miljøvennlig. Søkelyset skal rettes mot alt fra sykdom og lus til CO₂- utslipp.

Tidligere i sommer ble den 1.256 tonn tunge innretningen fraktet av slepebåten Besla på en nedsenkbar lekter fra Tallinn i Estland til Husnes, før den ble fraktet videre av en annen båt til Snilstveitøy like utenfor Rosendal.

Bygda er nok mest kjent for Baroniet med sin vakre rosehage og bygningsmasse, og for Folgefonnsenteret, som er viet Folgefonna nasjonalpark. Nå kan det enorme fiskeøyet bli en ny attraksjon for turister – og fastboende.

Brekke & Strand verða íslensk

Brekke & Strand har vært representert på Island i vel 3 år, men per januar 2022 har vi offisielt etablert Brekke & Strand Akustikk ehf. som islandsk datterselskap.

Det er svært gledelig at vi nå har kunnet rekruttere nye tilskudd til vårt rådgivermiljø i Reykjavík; Halldór Júlíusson, som er ansatt i Brekke & Strand siden 2015, har i mai fått en ny kollega; Vi ønsker Kristín Ómarsdóttir velkommen!

Markedet på Island er ikke ulikt det norske og svenske, og vi har etablert et godt samarbeid med flere islandske entreprenører og rådgiverbedrifter. Vi ser frem til den videre utviklingen, og håper på flere spennende oppdrag på Island.

Gode og bærekraftige lydforhold

Et blogginnlegg fra Grønn Byggallianse. 18. mars 2022.

Lyd omgir oss overalt. To lyder som er like høye, for eksempel bølgesus og trafikkstøy, kan likevel oppleves og påvirke oss ulikt. Hva er egentlig lyd, støy og akustikk?

Bølgesus oppleves ofte som noe positivt, mens trafikkstøy er noe som gir oss negative assosiasjoner. Støy er uønsket lyd som kan være slitsom, utmattende, ødeleggende eller i verste fall skadelig. På den andre siden er lyd fra en konsert eller summing i en blomstereng sanseinntrykk vi kan søke etter.

For noen kan visse lyder gi positive assosiasjoner, mens de for andre er uønskede. Akustikk handler om hvordan vi opplever lyd, og hvordan vi må planlegge for å skape gode lydforhold i og rundt bygg. Det gjelder enten det er for at barna våre skal lære best mulig, for at vi kan slappe av og sove godt i eget hjem eller for å få gode kulturopplevelser.

Betydningen av gode lydforhold

Det tredje av de ti kvalitetsprinsippene for gode bygg og områder løfter at disse gir lav støybelastning. Les alle kvalitetsprinsippene her.

Gode lydforhold gjør at folk trives bedre i lokaler og arealer der dette er ivaretatt, og det reduserer behov for ombygging og endringer. Hva er så gode lydforhold? Hva er akseptable støynivå? Grenseverdier i regelverk er satt på grunnlag av større undersøkelser for hva som er gode lydforhold, hva som er å anse som støyplager og hva som er samfunnsøkonomisk bærekraftig. God akustikk må tilpasses tiltenkt bruk, enten det er akustikken i et øvings- eller konsertlokale eller lydisolasjon i et bygg.

Arealer som er godt planlagte akustisk blir lagt merke til, enten det er kantiner eller restauranter, konsertlokaler, kontorlokalene eller stille områder utendørs. Det stilles krav om universell utforming (UU) i bygg i dag. Først tenker vi kanskje på fysisk tilgang ved hjelp av ramper og snusirkler, men dette gjelder også lydforhold. Universell utforming gir grunnlag for grenseverdier til akustikk og støynivå i rom. For personer med nedsatt hørsel eller syn er det desto viktigere med gode lydforhold. Er det for støyende i en kantine eller restaurant er det vanskelig å holde en samtale. Er det for klangfullt i garderober og fellesarealer i skoler og idrettsbygg vil barn og unge med nedsatt hørsel falle utenfor den sosiale praten, noe som igjen kan gi grobunn for mobbing. For å lykkes med universell utforming er det svært viktig med helhetlig planlegging, i tillegg til å være åpen for å teste nye løsninger.

Det er godt dokumentert at høy støybelastning har negativ påvirkning på helsen, noe jeg skal komme tilbake til nedenfor. Lyd som oppleves som støy påvirker både helse og oppførsel. Den irriterer, tretter, forstyrrer konsentrasjonsevnen og fratar oss søvn. På kontoret kan vi for eksempel bli forstyrret av andre. Åpne kontorlandskap er arealeffektive og legger til rette for samhandling, men kan også gi høyere støynivå, flere avbrytelser, redusere konsentrasjon produktivitet og energi. Kontorarealer må derfor tilpasses den bruken de skal ha, med tilstrekkelig tilgang til stille- og møterom.

Utendørs forårsakes støy først og fremst av trafikk, men også av industri, byggeplasser, tekniske installasjoner og ulike arrangementer. Vi må planlegge for hensiktsmessig plassering av funksjoner, bygg og områder. Ved midlertidig støy øker toleransen for dette om det er planlagte aktiviteter som gjøres innenfor varslet tidsperiode.

Lyd i et helseperspektiv

Gode lydforhold er viktig både der vi bor, arbeider, studerer og beveger oss. Det er ikke tilfeldig at lyd og vibrasjoner er omhandlet i kapittel 13 «Inneklima og helse» i Teknisk forskrift (TEK) til Plan- og bygningsloven (PBL), siden gode lydforhold påvirker oss og vår helse. Riktige valg på dette området er sterkt knyttet både til folkehelse og forebyggende helsetiltak. Støy kan føre til helseplager, sykdom og uførhet, noe som igjen vil få konsekvenser for trygdebudsjetter og behandlingskostnader i helsevesenet. Støy bidrar til økt risiko for en rekke plager og sykdommer, som hjerte- og karsykdommer, stress, hodepine, muskelspenninger, søvnproblemer, fordøyelsesbesvær og psykiske problemer.

Folkehelseinstituttet anslår at ca. 4500 friske leveår går tapt årlig i Norge grunnet støy, og at ca. 1,5 millioner personer er utsatt for trafikkstøy som overstiger anbefalingene. I takt med økt levestandard og bevissthet rundt støy og lydforhold, blir lydmessig godt planlagte bygg og områder mer og mer etterspurt, som bidrar til verdistigning for bygg og områder med de riktige langsiktige kvalitetene. Folk er mer opptatt av gode lydforhold og bo- og arbeidsmiljø enn tidligere, og krav og retningslinjer følges opp av både myndigheter, næringsliv og enkeltpersoner.

Nylig ble Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) revidert, og den retter økt fokus på lydmessig kvalitet i prosjekter og planer. Den viktigste standarden for lydforhold i bygg, NS 8175, ble revidert i 2019 spesielt med tanke på lydforhold i boliger (revisjonen refereres foreløpig ikke i TEK i påvente av økonomisk utredning). Ved å ha et bevisst forhold til nettopp gode lydforhold og akustikk vil man sørge for å redusere risikoen for helseplager grunnet støy.

Akustikk og bærekraft

Akustiske krav for bygg kan oppfylles ved hjelp av ulike løsninger. I tillegg til valg av konstruksjoner og materialer er det viktig at byggene planlegges godt, at det legges opp til et tilpasset og fornuftig nivå av fleksibilitet, samt at det bygges bestandig og robust slik at materialer ikke må byttes ut og kastes unødvendig ofte. Den siste tiden ser vi at fokus på gjenbruk av materialer og bygg har fått betydelig større fokus, noe som er gledelig.

Materialers CO₂-avtrykk er viktig når bærekraft for bygg vurderes. På lengre sikt kan et moment som nødvendige tiltak for å tilpasse bygget til andre bruksområder ved rehabilitering være viktig, og da spesielt hoved-/bærekonstruksjonene. Vanligvis står dekker, betongvegger, -søyler og bjelker for det meste av utslippet, men også innervegger, vinduer og gulv bidrar vesentlig. Miljøavtrykk ivaretas i økende grad ved valg av platetyper og stenderverk i vegger. Flere typer lavutslippsbetong har kommet på markedet, med små endringer lydmessig i forhold til tradisjonelle betongkvaliteter for samme tykkelse og densitet.

Betongtypene med lavest CO₂-avtrykk krever lengre herdetid, er mer følsomme for temperatur, og kan være vanskeligere å skaffe ettersom færre entreprenører kan levere dette, noe som igjen kan føre til lengre transporter og høyere kostnader. Bruk av de miljømessig beste betongkvalitetene krever derfor at prosjektene planlegger godt, slik at bestillinger kan gjøres i tide. Med økt etterspørsel vil forhåpentligvis tilgangen også kunne bedres på sikt.

Massivtre benyttes i økende grad, og er et alternativ som ofte kommer godt ut miljømessig. I Norge har vi også god tilgjengelighet på skog. Selv om det etter hvert er ført opp mange bygninger med massivtre, er det et byggesystem der vi har mindre erfaring enn eksempelvis betong eller tradisjonelle bjelkelag, spesielt for boligbygg der det generelt er høyere lydkrav enn kontor- og undervisningsbygg. I mange tilfeller må massivtreelementene kles inn av påforinger, himlinger og overgulv.

Kunnskap og tidlig god dialog med Byggherre og Entreprenør om løsninger er viktig for å finne rett tiltaksnivå og beskrive og detaljere disse godt. Vi må være villige og aktive med å prøve ut nye løsninger, og søke å optimere og effektivisere konstruksjonene der dette er mulig. Det finnes mange gode eksempler på slike bygg som oppfyller de akustiske krav i boliger, kontorer og skoler – men det krever god planlegging og utførelse.

Riktig akustisk kvalitet kan være bærekraftig dersom den bidrar til å forlenge dagens bruk og levetid for et bygg. Gjenbruk av materialer som lydabsorbenter, kontorfronter eller bæresystemer er fullt mulig lydmessig, og det har kommet et visst utvalg på markedet allerede. Om en bygning rives, bygges om eller får endret bruk (bruksendring) kan materialer og elementer gjenbrukes i samme eller andre bygg.

Hvordan kan akustikeren påvirke valgene som skal tas?

Lydisolasjon er et av flere momenter som er avgjørende for valg av konstruksjon, og det er mange alternative oppbygninger som kan brukes for å oppnå en gitt ytelse. I mange prosjekter er dekketype valgt, i mange tilfeller også dekketykkelse. Da angir akustiker nødvendig oppbygning på over- og/eller undersiden av dekke for å ivareta gjeldende lydkrav. I andre prosjekter er akustiker med å påvirke valget av dekketype og -dimensjon. Vanligvis er dette basert på å unngå overgulv og/eller lydhimling som tar høyde, men også for å sikre tilstrekkelig stivhet for å redusere vibrasjoner og strukturbåren lyd.

Oppbygning av lettvegger tar i økende grad miljøhensyn ved valg av plate- og stendertype, samt isolasjonsmateriale. Kompetanse på bærekraftige løsninger og lavutslippsmaterialer er sterkt økende, både blant rådgivere, entreprenører og byggherrer. For akustikere er det viktig å være framoverlente og åpne for nye og mer miljøvennlige løsninger i prosjektene, det være seg ved gjenbruk av materialer i bygg eller valg av konstruksjon og produkter. For å oppnå optimale prosjekter bør akustiker være med som en kompetent sparringspartner fra tidlig fase. Vi må også være lydhøre ovenfor ulike kunder og brukergruppers preferanser, i tillegg til individuelle behov for å treffe riktig tiltaksnivå.

Anders Løvstad, seniorrådgiver Brekke & Strand Akustikk AS

Grønn Byggallianse

Brekke & Strand Akustikk

All posts by : Ulrike Haubenreisser