”Akustikk for prosjekterende” -NAL

Vår egen Tore Moen holder 3 innlegg på kurset ”Akustikk for prosjekterende” i regi av Norske arkitekters landsforbund: http://kurs.arkitektur.no/1233795.

”Mange av de stedene vi oppholder oss til daglig er preget av mye støy, både kontorlandskap, kaffebarer og restauranter. I noen tilfeller kan det være så ille at stemmer og generell støy slenges fram og tilbake mellom veggene slik at det er umulig å føre en normal samtale.”

Program:

0850 – 0900
Registrering / kaffe

0900 – 0905
Velkommen v/ Fagavdelingen NAL

Bolk 1 – Problematisering, begreper, regelverk

0905 – 0920
Hva er lyd?
Tore Moen, akustiker, Brekke & Strand Akustikk AS 

0920 – 0945
Akustikk i arkitekturen
Per Christian Brynildsen, sivilarkitekt MNAL, Ratio Arkitekter as

0945 – 1015
Lydstandard – hvorfor er reglene om lyd slik de er?
Iiris Turunen-Rindel, prosjektleder, Standard Norge       

1015 – 1030 Pause

Bolk 2 – Akustikk i hverdagen

1030-1100
Lyd og mennesker, om helse, trivsel og læring
Gunn Marit Aasvang, forsker, Folkehelseinstituttet (FHI) 

1100-1145
Lyd i skolebygg
Tore Moen, akustiker, Brekke & Strand Akustikk AS   

1145 – 1200 Spørsmål

1200 – 1245 Lunsj

1245-1315
Akustikk i kontorbygg – ZEB Powerhouse
Elin Vatn, interiørarkitekt MNIL, Snøhetta

1315-1400
Bygningsdetaljer og forplanting av lyd
Hvilke detaljer og materialer tilfredsstiller hvilke krav?
Tore Moen, akustiker, Brekke & Strand Akustikk AS 

1400-1410 Pause

Bolk 3 – Lyd som formgiver

1410 – 1455
Masterkurs og studentworkshop om akustikk på  AHO – presentasjon
Bjørn Sandaker, professor, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og  Bente Kleven, sivilarkitekt MNAL, LPO Arkitekter, professor AHO

1455 – 1540
Deichmanske bibliotek – akustiske problemstillinger
Marius Mowe, sivilarkitekt MNAL, Atelier Oslo

1540 – 1610
Akustikken som formgiver –  Stavanger Konserthus
Per Christian Brynildsen, sivilarkitekt MNAL, Ratio Arkitekter

1610 Slutt

 

 

 

Nye kontorlokaler i Trondheim

Vi har flyttet i nye flotte kontorlokaler i Sluppenveien 17 i Trondheim. Her deler vi etasje med bl.a. ECT. Vianova m.fl. sitter også i samme bygget.

Bygget er oppført over 8 plan og har en grunnflate på 1700 m2. I kjelleretasjen er det parkering for sykler og biler. I etasjen over befinner seg kantinen, garderober og et felles møtesenter. Sentralt har bygget et atrie som går over 7 etasjer og som gir lyse kontorlokaler. Det er stor fleksibilitet med valg av løsninger – cellekontorer vs åpne landskap. Bygget er et energiklasse A bygg.

TRD_stillerom_SiriNordberg_cut

Bilder: Fotograf Siri Nordberg

TRD_ThorOlav_Magnus_SiriNordberg

LHL -nytt sykehus på Gardermoen

Hent har engasjert oss som akustikkrådgiver for LHLs nye sykehus på Gardermoen! Prosjektet er et forbildeprosjekt innen energi, inneklima og universell utforming, og omfatter en bygningsmasse på 28500 kvm.

”Det skal bygges et ambisiøst lavenergi-sykehus med energimerke A. Innovasjonen ligger i summen av flere tekniske løsninger, som fasadeinndelte ventilasjonsanlegg, høy grad av varmegjenvinning, passivhusløsninger, lavtemperatur-oppvarming via vannbårent anlegg som også benyttes til kjøling. Prosjektet er et forbildeprosjekt innen energi, inneklima og universell utforming.”

 

Artikkel og bilde på bygg.no.

Veitvet Skole

”Nye Veitvet skole er i passivhusstandard, og ble åpnet til årets skolestart. Den har plass til 840 elever fra 1-10 trinn, og er et forbildeprosjekt med BREEAM-sertifisering Very Good.

Bygget består av tre undervisningsdeler samt en flerbrukshall, som er en integrert del av anlegget. Bygningskroppene møtes rundt et sentralrom – torget – som er hjertet i anlegget. Det er utformet som et stort amfi, og i tilknytning til dette er det også plassert bibliotek, kantine, musikkrom, auditorium, spesialrom, administrasjon samt vestibylen til flerbrukshallen.

Bygget har to forskjellige konstruksjoner. Undervisningsbyggene er bygget opp med hulldekker og bærende stålkonstruksjoner opp til 2. etasje. På toppen er det limtre og lettakelementer. Over hele taket er det lagt sedumdekke, som bidrar til å til å regulere temperaturen i bygget og har en fordrøyningseffekt ved store nedbørsmengder.”

Brekke & Strand har vært med på: skisse, forprosjekt, detaljprosjekt, byggeplassoppfølging, etterkontroll, OPS og BIM-prosjektering.

Bilde og artikkel på bygg.no.

Trekonstruksjoner -et intervju med siv.ing. Lars Strand

Trekonstruksjoner i 2015 – ny byggeskikk ?

– Det vi definerer som trekonstruksjoner i dag er nærmest en videreføring av de gamle laftehusene. Det går med mye tre. Tidligere bygget man i tre med bjelkelag og reisverk – dette var lavere bygg med maks to etasjer. Det som er nytt med massivtre som konstruksjon er at man bygger høyere hus, sier Lars Strand som har jobbet med bygg siden 70- tallet.

– På lydsiden er utfordringen det at massivtre knytter konstruksjonene mye sterkere sammen og man dermed får mye større lydoverføring. Høyden på husene medfører ikke større utfordringer, om bygget har to eller åtte etasjer er det de samme utfordringene for sammenføyning av konstruksjoner, påpeker Lars.

Hvilke fordeler har trekonstruksjoner?

– Primært må jeg fremholde miljøaspektet. Bruk av tre gir et gunstig Co2- regnskap. Produksjonen krever mindre energi enn for eksempel produksjon av betong og gips. Men vi ser at lydmessig har tre en fordel fordi lyden dempes fort ut. Du kan selv tenke deg når du borrer i betong kontra borer i en trevegg. I betongbygg høres det nesten overalt i hele bygget, for et trebygg er det knapt hørbart i naboleiligheten. Vi får også kommentarer på at et trehus oppleves som et stille hus. Dette er viktige bokvaliteter som vi jobber med å få med i den totale vurderingen av lydforhold sier Lars Strand og tilføyer at han også jobber med en spørreundersøkelse for å få et bedre bilde av trivsler og mistrivsler i massivtrebygg.

Hvilke bygningstyper er trekonstruksjoner godt egnet til?

– Det er godt egnet til kontorbygg, spesielt med cellekontorer, hybelbygg og hoteller vil være de aller beste bygningstypene. Spesielle skolebygg kan også være egnet – men om det er store arealer og store spenn vil man måtte ta andre konstruksjonsløsninger til hjelp. Lars påpeker at vi har vært med på boligprosjekter og man kan vise til gode lydmessige resultater men allikevel sier han: Skal vi bli tryggere på å bygge boliger så må det gjøres mer forskning på dette.

Hvilket råd kan du gi til en byggherre som ønsker å bygge i tre?

Lars sin klare anbefaling er å få med rådgivere som har bred erfaring med massivtre, spesielt viktig er det for fagene Brann, Byggeteknikk og Akustikk. Dersom man etablerer en funksjonsbeskrivelse der krav ikke harmonerer med egenskapene til massivtre har man en stor utfordring både økonomisk og fremdriftsmessig i byggesaken. Det er viktig for meg å understreke at vi akustikere synes dette er veldig spennende, sier Lars Strand.

 

Bilde av Remmen Studentboliger i Halden fra innovasjonnorge.no.

BIM og akustikk

Utviklingen i BA går mot en mer elektronisk hverdag fra tidligfase og ut til produksjon på byggeplass. Akustiske løsninger skal også være med på denne plattformen.

Intervju med Siv Ing Jarle Ellefsen

Hvilken rolle har BIM spilt i forhold til hvordan akustiker jobber i prosjekt?

For oss som ikke eier noen elementer, være seg konstruksjoner eller installasjoner, har ikke BIM nådd sitt fulle potensiale. Våre beregningsverktøy kan ikke bruke modellen direkte slik at våre analyser kjøres som vi alltid har gjort, dvs på en uavhengig plattform, sukker Jarle. Han så for seg en helt annen utvikling når firmaet begynte å ta dette i bruk og var i en god dialog med programvareleverandører. Vi så for oss en verden hvor vi kunne kjøre etterklangs- og støyberegninger direkte på BIM-modellen slik at alle umiddelbart kunne se konsekvensene av konstruksjonsløsninger og materialbruk, sier han. Det ligger nok langt frem i tid, og vi ser vel at fordelen nå først og fremst går på det å forstå bygget.

Har BIM i oppdrag medført at din prosjektering har tatt en annen retning pga denne økte forståelsen for bygget?

Jeg opplever at vi får en mye bedre forståelse av de sekundære volumene som for eksempel arealet over himling, ventilasjonsrom og føringsveier. Vi har også en stor fordel av at de tekniske systemene blir tegnet ut i full skala tidligere i prosessen. Dette har for eksempel ført til at jeg har oppdaget føringsveier som krysser viktige lydvegger tidlig i prosjekteringen. Det har da vært mulig å gjøre endringer og dermed spare kostander. Vi kan være mer direkte løsningsorientert mot det enkelte fag, dette mottas godt i prosjekteringsprosessen sier Jarle fornøyd.

Jeg lurer litt på BIM i praksis: Hvordan får du i BIM illustrert at en vegg som består av et tettfelt, ett glassfelt og en dør, har et totalt, samlet lydkrav?

Ja dette er litt av en nøtt og kan lett føre til mye misforståelser. Her er det ikke bare det rent programmeringsmessige som utfordres, men også det ansvarsmessige berøres. Arkitekten programmerer vanligvis krav til elementene, og vi legger inn de overordnede lydkrav som skal etterprøves i ferdig bygg. Her blir det mange krav og lett å gå seg vill. Via BIM kan vi hjelpe arkitekten med riktige koder for bygningselementene, men det er viktig at jobben ikke må gjøres to ganger. Samhandling på dette har vi nå programvare for, så her det et stort potensiale, sier Jarle.

Hva tenker du om utviklingen for akustiske beregninger direkte på en BIM plattform?

De som designer våre beregningsprogrammer er ofte selv akustikere med programmeringsbakgrunn og programvaren samhandler i liten grad med åpne standarder. Det er et lite marked så utviklingen mot å kunne ta bruke BIM-modellen direkte er neppe realistisk, mener Jarle som også har erfaring med komplekse datasystemer fra tidligere arbeidsforhold.

Men hva skal til for å sette fart på utviklingen for å utnytte det fulle potensiale, også på akustikk?

Jeg tror at en viktig driver for en slik utvikling er byggherrer og eiendomsforvaltere. Dersom BIM modellen lever videre med byggets forvaltning drift og vedlikehold, dvs at vi får dynamisk BIM modell etter at bygget er oppført så vil en eiendomsbesitter være i stand til å se konsekvenser av rehabilitering og endringer i bygget. Alle endringer som gjøres i et bygg vil påvirke lydforholdene og lydforholdene er viktig for enhver leietaker. Kan vi vise til at en mer funksjonell BIM-modell gir høyere lønnsomhet for eiendommen, da er vi på rett spor. Dette er Jarles appell til bransjen!

 

 

Intervjuet kom på trykk i Byggeindustrien Nr. 13-2015, side 111.

Skien videregående skole

LINK Arkitektur sammen med Skanska kom ut med best score da Telemark Fylkeskommune evaluerte tilbud om utvikling og gjennomføring av den nye skolen på Skien. Prosjektet skal bli et foregangsprosjekt mot sosial dumping.

Les mer på fremtidensbygg.no.

H.M. Dronningen om Munch VGS

– ”Dere har fått en helt unik skole”, sa Hennes Majestet Dronningen da hun foretok den offisielle åpningen av Edvard Munch videregående skole i Oslo i dag. 17.08.2015. Les mer på kongehuset.no.

Undervisningsbygg er fornøyd og vi i Brekke & Strand er fornøyd. Bestrebelsene førte fram. Foruten Magne Skålevik, har Anders Isebakke, Jarle Ellefsen, Maria Strand og Johan Gisaeus arbeidet med prosjektet. Takk for innsatsen!

Mer info:

http://brekkestrand.no/prosjekt/edvard-munch-vgs/

http://futhark-arkitekter.no/?portfolio_page=edvard-munch-videregaende-skole

 

Lyttelab -”Høre, ikke bare måle støy.”

”Støy fra trafikken forårsaker hjerte- og karsykdommer, som tar livet av nesten 150 nordmenn hvert år.

Når en flyplass skal utvide trafikken, når nye veier skal anlegges i et boligområde eller en bit av E6 skal omreguleres og flyttes noen meter, lager myndighetene som regel et støykart i ulike farger for å vise hvor stor ulempen blir for deg.

Men et tall og en fargekode er i mange tilfeller til liten nytte. Du vil heller høre hvor bråkete det faktisk blir.” (forskning.no)

Brekke og Strand har allerede i 2013 bygget et lytte- og støylab, les mer her på våre egne nettsider.

Se også innslaget på Østlandssendingen fra 2013 her.