Parkodden

Consto har satt opp det særegne og flotte leilighets-komplekset Parkodden midt i Strømmen sentrum.

Nylig ble samtlige leiligheter overlevert, og i flere av boligene har folk allerede flyttet inn. Det som gjenstår i prosjektet, er ferdigstillelse av næringslokalene.
– Disse blir klare i månedsskiftet oktober/november. Det er snakk om to næringslokaler – et på cirka 900 kvadratmeter, og et på cirka 300 kvadratmeter, sier prosjektleder Arild Børge Eide i Consto til Byggeindustrien.
Han fremhever at Parkodden har vært et samspillsprosjekt mellom entreprenør og byggherren Thongård AS.
– Vi har hele veien hatt en åpen kommunikasjon med henhold til løsninger og eventuelle besparelser, sier Eide.

Det var i april i 2016 at Consto startet med byggingen av det spesielle boligkomplekset på den gamle jernbanetomta i Strømmen – rett ved Strømmen Storsenter. Ifølge Eide har byggearbeidet gått som planlagt, men han påpeker at den lange og harde vinteren i år har vært en utfordring i forbindelse med ferdigstillelsen av utearealene.
– I tillegg kom våren seint, noe som gjorde at vi ble noe forsinket med arbeidet på uteområdene, sier prosjektlederen.

Parkodden består av syv frittstående bygningskropper som er pælet til fjell med en snittdybde på rundt seks meter. Deler av tomta er spuntet med skråstag.
– Prosjektet har en struktur der ingen av blokkene er like, og alle råbyggene er plasstøpte med plattendekker. Vi har hatt et solid arbeidsteam, men det har vært veldig hektisk i byggeperioden. På det mest hektiske har det vært registrert så mange som 1200 håndverkere på bygget, og rundt 150-200 mann har vært med i byggearbeidet til enhver tid, sier Eide.

Artikkel og bilder: bygg.no

Betong og miljø

Et leserinnlegg i Byggeindustrien Nr. 6-2018 fra Norsk Betongforenings Miljøkomité

Utnyttelse av termiske egenskaper i betong for redusert energibruk

Gunrid Kjellmark (forskningsleder), Matthias Haase (seniorforsker) og Anders Homb (seniorforsker) SINTEF Byggforsk

I denne artikkelen vil vi belyse hvordan de termiske egenskapene til betong kan utnyttes for redusert energibruk i bygg.
Norsk Betongforening arbeider aktivt for å vise betongens betydning og muligheter i forhold til ulike miljøutfordringer. Miljøkomitéen baseres på solid dugnadsinnsats og har en koordineringsrolle mot en felles betongbransje sine aktiviteter. Dyktige og engasjerte medlemmer har initiert, diskutert og gjennomført aktiviteter for et utvalg miljøtema. Miljøkomitéen har til nå utarbeidet 4 rapporter der norske forskningsmiljø er brukt aktivt til nødvendig utrednings- og utviklingsarbeid.
Sommeren 2016 ferdigstilte Miljøkomiteen en kortfattet miljøbrosjyre – «Visste du dette om betong og miljø?» Et utvalg emner er belyst på en lettfattelig måte, som forhåpentligvis både opplyser og engasjerer så vel arkitekter, byggherrer og rådgivende ingeniører, samt andre med interesse. Rapportene og brosjyren kan lastes ned gratis på www.betong.net.

Prinsipper for utnyttelse av termisk masse
Termisk tunge konstruksjoner virker som lager for varmeenergi (energireservoar) når det produseres overskuddsvarme i et bygg, som fra soloppvarming, belysning, mennesker i rommet og teknisk utstyr i drift. Denne varmen frigjøres når temperaturen i bygget synker. Energireservoarets egenskaper avhenger av materialets evne til å (1) holde på varme (varmekapasitet), (2) lede varme (konduktivitet) og (3) hvordan varmekapasitet og konduktivitet harmonerer med døgnsyklusen til utetemperaturen.
Mineralull leder og binder varmen dårlig, og lagrer derfor ikke varme. Stål har god termisk kapasitet, men leder også varme godt, så konstruksjonen vil kjøles raskt ned igjen. Tre har også relativt god termisk kapasitet, men leder varmen dårlig og responderer derfor for sakte på temperaturvariasjoner. Betong har god termisk kapasitet og gjennomsnittlig varmeledningsevne, og har derfor en kombinasjon av egenskaper som gjør materialet godt egnet for lagring av varmeenergi.
De termiske egenskapene utnyttes best i bygg hvor det er en syklus med temperaturforandringer gjennom døgnet, slik som i skoler og kontorbygg der bruken av bygget sammenfaller med tiden på døgnet hvor det er høyest utetemperatur og solbelastning. Det er først og fremst med tanke på kjøling av bygget at termisk masse gir utslag i energiregnskapet. Betongens termiske treghet kan utsette kjølebehovet til kvelden, når kjølig natteluft kan brukes til å kjøle ned eksponert betong, og dermed gjøres klar til å absorbere mer varme dagen etter. Dette kan gjøres ved hjelp av naturlig ventilasjon (åpning av vinduer/luker) eller ved hjelp av mekanisk kjøling. I samspill med prognosestyrt kontroll av temperaturen i betongen kan man optimalisere utnyttelsen av solvarme, aktivt og passivt.
Forutsetninger for at termisk masse skal kunne utnyttes til kjøling av bygninger er at den termiske massen er eksponert mot de rom som har kjølebehov, den ligger innenfor isolasjonssjiktet, den kan eksponeres for kjølig natteluft gjennom naturlig eller mekanisk ventilasjon og den kan aktiveres, enten med luft eller med vann (TABS).

Effekten av termisk masse
Betongens termiske egenskaper utnyttes optimalt når inneluft kommer i direkte kontakt med betongoverflaten. Aktiv utnyttelse av den termiske massen omtales gjerne som et termo-aktivt system. I næringsbygg er det spesielt etasjeskillerne som utnyttes på denne måten. Det er også mulig å utnytte potensialet i yttervegger og heissjakter, men dette veggarealet blir ofte lite i forhold til byggets bruksareal. Utnyttelsesgraden avhenger av flere faktorer, deriblant massens plassering i rommet, vindusarealet, overflatematerialer og ventilasjonsteknisk løsning. Videre er god styring av oppvarming, ventilasjon, solavskjerming og nattkjøling avgjørende for at betongens termiske egenskaper skal redusere energibehovet. Noen beregninger har vist at man kan oppnå 5-15% og 20-50% redusert energibehov for henholdsvis oppvarming og kjøling [1] og [2]. De største utfordringene for innemiljøet oppstår i de varme sommermånedene da stor varmebelastning fra belysning, datamaskiner og annet teknisk utstyr sammen med soloppvarming fra vindusflater bidrar til oppvarming av bygningen. Da kan man ha god nytte av termisk masse for å ta toppene. Det er også mulig å utnytte termisk energi effektivt på vinterstid, men det krever at bygningen er godt isolert, samt at man må unngå kuldebroer [3].

Utfordringer med eksponert betong og lydtekniske krav
En stor utfordring med eksponert betong er å finne praktiske løsninger som gir tilstrekkelig lydabsorpsjon i rommet. I Norge er kravene til lydabsorpsjon i kontorlokaler strenge, gitt av krav i byggeforskriften. Dette skiller oss fra de fleste andre europeiske land som ikke har tilsvarende krav til akustisk regulering av kontorlandskap. Generelle utfordringer er støykilder i det lavfrekvente området, fra f. eks. tekniske installasjoner, trinnlyd fra naborom, mannsstemmer, osv.
Problemstillingen har blitt studert i noen norske prosjekter med fokus på naturlig ventilasjon og energilagring i byggene, samt at kombinasjoner av eksponert betong og ulike absorbenter er undersøkt [4], [5], [7].

Prosjekteksempler

“Lysgården” på Sluppen, Trondheim
Byggherre R Kjeldsberg satte opp dette kontorbygget i 2015. Uponor leverte og K. Lund installerte termisk aktiverte bygningselement systemer (TABS). I systemet blir vannrør integrert i betongen i etasjeskillerne. Når bygget har oppvarmingsbehov har væskestrømmen en overtemperatur i forhold til konstruksjonen, og når bygget har et kjølebehov sirkuleres væske med lavere temperatur. Uponor bruker systemet i andre Europeiske land (f.eks. Tyskland og Belgia) men det er relativet nytt i Norge. Systemet gir vesentlig lavere energiforbruk sammenlignet med tilsvarende bygg, både for oppvarming og kjøling [2].

Utfordringer med TABS og varmetransport/ styring
– Dokumentere energibesparelsen i det konkrete byggeprosjektet. Reelle tall fra forskjellige bygningskonstruksjoner mangler.
– TABS-konseptet har størst effekt i en kjølefase. Vil en laminær strømning i rørene gi enda bedre effekt?
– Brukere har forskjellig oppfatning av komfort og hva som er akseptabelt. Bekledingen er avgjørende, så den må være en variabel.
– Lydabsorbenter påvirker kjøleeffekten i stor grad på grunn av varmeledningsevnen til materialet. Dokumentasjon av gode løsninger på dette området mangler.

Powerhouse Kjørbo
Powerhouse Kjørbo, i Sandvika har vært et av flere pilotbygg i forskningssenteret ZEB (Zero Emission Buildings). Powerhouse Kjørbo var et ordinært kontorbygg fra 1980-tallet, bestående av to kontorblokker, som ble transformert til en moderne bygg som produserer mer energi enn det bruker. Det ble blant annet gjort mange tiltak for å redusere kjølebehovet i bygget, og i tillegg til effektiv solavskjerming, frikjøling og nattkjøling av bygget, var utnyttelse av eksponert termisk masse viktig. For å oppnå ønsket effekt, måtte 40% av alle betongoverflater være eksponert, slik at betongdekkene kunne utnyttes som termisk masse og bidra til å regulere svingningene i innendørstemperatur og redusere kjøle- og oppvarmingsbehovet. Dette, sammen med andre tiltak, som isolering, fornying av ventilasjonssystem, varmepumpesystemer og utnyttelse av solenergi, førte til at energibruken i bygget ble redusert med 90 %. Brukerne av bygget har gitt gode tilbakemeldinger på inneklimaet så langt, men det er noen utfordringer knyttet til eksponert betong og lydforhold.

Sparebank 1, Trondheim
SpareBank 1 SMN Midt-Norge har etablert nytt hovedkontor og samlet hele konsernets aktivitet i sentrum av Trondheim. AGraff var ansvarlig arkitekt og Teknobygg AS var hovedentreprenør. De ambisiøse energimålene i dette prosjektet er oppnådd gjennom
bygningsintegrerte passive løsninger. Nøkkelen til et lavt varmetap lå i en helt tett fasade med 300 mm isolasjon og begrensede vindusåpninger. Energi til romkjøling i nybygget er eliminert ved bruk av eksponert betong i himling, god solavskjerming og reflekterende glass i vinduer og glassfasader. Utjevning av temperatur gjennom døgnet med eksponerte betongdekker, energibesparende utstyr og godt dagslys har bidratt til ytterligere energireduksjon [8].
Hele bygget har hybrid ventilasjon med høyeffektiv varmegjenvinning. Tilluft tilføres via gulvventiler. Den eksponerte betongen i taket virker på dagtid som en kjølende flate. Ventilering om natten lader ut konstruksjonen, og gjør at kjølebehovet reduseres.
Lysarmaturer har dagslysstyring og er i tillegg behovsstyrt via tilstedeværelsesdetektorer. Det er automatisk utvendig solavskjerming på alle solvendte fasader for å unngå varmeoverskudd fra sola. I kontorareal og glassgård er det eksponert betong for å dempe temperatursvingninger som følge av varierende varmebelastning fra sol, teknisk utstyr, mm. Tiltaket åpner for økt utnyttelse av passiv solenergi samt redusert behov for kjøling.

Deichmanske bibliotek, Oslo
Bygningen er under oppføring. Uponor har levert TABS, Systemblokk AS har levert de prefabrikkerte etasjeskillerne, hvor 8000m2 TABS skal sørge for et ekstremt stabilt inneklima [9].

Forskningsbehov
Det er et stort behov for å få fram mer kunnskap om hvilken effekt man faktisk kan oppnå ved utnyttelse av termisk masse, hvor den termiske massen kan/skal være plassert, og ikke minst hvordan man styrer systemet for å optimalisere utnyttelsen. Dette krever en tverrfaglig tilnærming som blant annet inkluderer design, styring, LCA og energi -kompetanse. Vi må også vite mer om hvordan systemer basert på aktivering av termisk masse fungerer i norske klimaforhold. Mangel på TABS-konsepter og kontrollstrategier for ulike bygningstyper og klimasteder i Norge er identifisert som de største implementeringsbarrierene.
Koblingen av værprognoser med styringen av slike trege systemer er lite utprøvd. Videre må slike konsepter kombinere bygge-, energi- og materialkostnader for å gi de mest kostnadseffektive kombinasjonene av TABS og kontorplanløsninger. Nye betongresepter har potensial for å kunne gi forbedrede varmeoverganger og dermed betydelig forbedret effekt. Nye materialkombinasjoner må testes for å kunne avdekke mulige ulemper og svakheter. Dette inkluderer også nye produkter og kombinasjon av løsninger for å tilfredsstille akustiske forhold. Det må også gjøres mer detaljerte livsløpbetraktninger av klimagassutslipp (LCA) på termisk aktivert betong i energieffektive bygg.

 

Kilder:

• [1] Høseggen, R.Z. m.fl. (2013) Energieffektive betongelementbygg
– Utnyttelse av termisk masse, Betongelementforeningen, Oslo

• [2] Murphy, M., (2010), Thermo-active Ceilings & Free Cooling, Leco report, SINTEF report 52
• [3] Haase, Matthias and Andresen, Inger (2007) Thermal Mass Concepts,
SINTEF report SBF BK A07030, ISBN 978-82-536-0995-9

• [4] Hveem (2009). “Design for improvement of acoustic properties”,
COIN Project report 19-2009, SINTEF Building and Infrastructure, Oslo.

• [5] Igor Sartori. Night flushing and ceiling acoustic solutions: The effect on summer thermal comfort and energy demand.
Coin Project report 10 – 2009.

• [6] Norsk Betongforening. Løsninger som kombinerer lydabsorpsjon og energilagring i bygninger.
Rapport fra Multiconsult og Brekke & Strand, AKU02, 28.10.2014.

• [7] Skanska. Naturlig ventilasjon av fremtidens energibygg. Akustiske forhold i kontor.
Rapport fra Brekke & Strand, AKU-01, 1.mars 2017.

• [8] Sparebank 1 SMN, prosjektrapport for NAL Ecobox, http://www.arkitektur.no/sparebank-1-smn?tid=158202
• [9] Uponor pressemelding, https://www.uponor.no/vvs/nyheter/deichman.aspx

Nydalen Vy: Forbildeprosjekt i Futurebuilt

Nydalen i Oslo skal videreutvikles, og grunneier Avantor har laget en plan for utvikling av Nydalen frem mot 2030, kalt Nydalen+. I sentrum av Nydalen ligger Gullhaug Torg.
Her skal det bygges et attraktivt kombinasjonsbygg bolig/kontor/næring med nyskapende elementer for å tiltrekke oppmerksomhet og skape liv i nærområdet. Bygget skal gjennom integrert design, der arkitektur og teknikk utfyller hverandre, demonstrere at miljøbygg kan gjøres enklere og mer robuste enn i dag.
Bygget skal inneha kvaliteter som sammenlignet med mekanisk ventilerte bygg gir lavere investering i tekniske anlegg, enklere drift, lavere vedlikeholdsbehov, mindre behov for utskiftninger/leietagertilpasninger, lengre levetid og bedre totalopplevelse for brukeren.

Nydalen ble etablert som industriområde rundt midten av 1800-tallet. Kraften i vannmassene i Akerselva ga grunnlag for etablering av blant annet spinnerier, veverier, jern- og spikerverk, og det vokste frem en levende bydel med boliger, service- og velferdstilbud. I dag forteller stolte mursteinsbygninger langs elvebreddene om historien, mens elveløpet er gjenåpnet og breddene tilrettelagt for rekreasjon og ferdsel. I dag bor, jobber og studerer det rundt 30 000 mennesker i Nydalen som utgjør sentrum i bydelen Nordre Aker. Skalaen og tettheten i bebyggelsesstrukturen fra tiden som industriområde har utviklet seg til et bymessig gatemiljø, mens de rause grøntområdene som følger Akerselva byr på rikelig med lys, luft og naturopplevelser.
Disse unike kvalitetene danner utgangspunkt for utformingen av prosjektet Nydalen Vy ved nordenden av Gullhaug torg og for den videre utviklingen av byrom, arkitektur og landskap i Nydalsutviklingen sett i et større perspektiv. Gullhaug torg skal bli bydelens viktigste offentlige rom og sentrale samlingspunkt. Torget skal ivareta de ulike brukergruppenes
behov og gi mulighet for opphold, opplevelser og bevegelser gjennom alle sesonger og til alle tider av døgnet. Akerselva gjøres igjen til det attraktive og sentrale elementet ved at torgarealene opparbeides både på østog vestsiden av elveløpet og inkluderer brua som del av plassen. Nydalen Vy, på tomten Gullhaug torg 2A, er orientert og utformet for å la folk oppleve kontakt med elverommet, skape gode sol- og vindforhold for opphold på bakkeplanet samt styrke viktige forbindelseslinjer mellom ulike byrom og servicefunksjoner
i området.
Som forbildeprosjekt i FutureBuilt vil Gullhaug torg som offentlig uterom og nybygget Nydalen Vy demonstrere fremtidens løsninger innen grønn mobilitet og tiltak for reduksjon av klimagassutslipp fra transport. Avantor legger opp til at all trafikkøkning i Nydalen fremover skal komme fra sykkel, gange og kollektivtrafikk og har utviklet en egen masterplan for å gjøre
store deler av bydelssentrumet bilfritt. Bilparkering legges til eksisterende parkeringsplasser og garasjeanlegg i randsonene for å frigi utearealer til publikumsbruk. Satsningen
på sykkel som transportmiddel både for kontorarbeidsplasser og boliger krever utover tilrettelagte sykkelparkeringsarealer, støttefunksjoner som verksted, spyle- og garderobefasiliteter – funksjoner som legges til byggeprogrammet.

 

Akustikkmodell
Tine Hegli – Snøhetta

Nye ferdigstilte prosjekter

Kringsjå Studentboliger:

To massivtreblokker bygget med passivhusstandard utgjør første byggetrinn av en djerv målsetting om inntil 1.500 nye studentboliger på Kringsjå innen 2021.

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) ønsker å etablere totalt 3.000 nye studentboliger innenfor samme tidsrom, der altså 1.500 av dem kan bli på Kringsjå.
Den eldste bebyggelsen i studentbyen på Kringsjå er fra 1960-70-tallet, og utgjøres i hovedsak av karakteristiske lamellblokker på 13 etasjer og to til fire etasjers lavblokker. Arealene som SiO skal bebygge, skjer på tidligere parkerings-flater, slik at de mange grønne flekkene i området ikke reduseres i særlig grad.
Trinn 1 på Kringsjå består av to blokker på 9 og 11 etasjer, med til sammen 349 boliger.Reguleringsarbeidet gikk raskt, og startet i 2013 og var ferdig i 2015. Byggingen av de 1.500 boligene skal foregå i fire etapper. Allerede i løpet av 2018 vil studentbyen bestå av cirka 30 bygg. I årene som kommer vil SiO rehabilitere og bygge flere studentboliger på Kringsjå Studentby, og vil også utvikle uteområdene med mål om at studentene kan møtes uten-for hele året. Målet er å skape en levende studentby for alle som bor der.
– Studentbyen på Kringsjå har hatt litt 70-tallspreg frem til nå, men vi har stor tro på at den kan revitaliseres, forteller eiendoms-direktør i SiO, Helge Christian Haugen. – Gode utomhusområder og nærhet både til marka og til T-banen til sentrum, er unike kvaliteter som gjør at vi velger å satse stort her oppe.

Sirkus Shopping:

Sirkus Shopping på Leangen i Trondheim er fra før et dominerende byggverk i bydelen, men i løpet av det siste halve året er det kommet til en utvidelse i form av et tilbygg på nesten 2.000 kvadratmeter oppe på taket.
Trine Foosnæs, som er senterleder ved Sirkus og også daglig leder for eierselskapet Hoff Handel AS, forteller at dette tilbygget har vært planlagt helt siden starten av byggingen av kjøpe-senteret.
– Allerede da Sirkus Shopping sto ferdig i 2012 hadde vi godkjenning for denne utvidelsen, men vi valgte å utsette byggingen blant annet for å se markedet an og bestemme oss for hva det skulle inneholde, forteller hun til Bygge-industrien.

Uranienborg skole:

Fase 1 av rehabiliteringen av Uranienborg skole omfatter Gymbygget fra 1925 og Aktivitetsbygget fra 1994.  Byggene ble tatt i bruk i skoleåret 2017.

– Cirka 300 elever har tatt byggene i bruk som klasserom. Det eldste bygget fra 1925 var opprinnelig to gymsaler som nå er bygget om til kunst- og håndverksrom og bibliotek. Resten av arealet brukes midlertidig til klasserom. Når fase 2 er ferdigstilt blir bruken sløyd, naturfag og musikk-rom, forteller prosjektleder Kristi Hjelle Horntvedt i Undervisningsbygg Oslo.

– Gymbygget har ingen hele etasjer. En del av bygget har to etasjer, en del har tre etasjer, i endene er det fire etasjer som skal passe sammen. Den komplekse oppbyggingen gjorde at det nye tekniske anlegget ble komplisert å få ført frem på en god teknisk måte. I tillegg har bygget veldig tynne betongdekker, som vi måtte ta hensyn til under byggingen. Begge byggene var hver for seg meget teknisk krevende, både for rådgivere og entre-prenører. Her er det ikke snakk om gjentagelser, eller repetitive arbeider, konstaterer Horntvedt.

Artikler og bilder: bygg.no.

Kringsjå studentboliger

Sirkus Shopping

Uranienborg skole

Norges største veikontrakt

Statens vegvesen innstiller Skanska til det første OPS-prosjektet i Norge på mer enn ti år. Dette er den største veikontrakten som er inngått i Norge.

Ny rv.3/rv.25 mellom Løten og Elverum omfatter 16 km 4-felts veg og 9 km 2-felst veg med midtrekkverk, oppgradering av gammel veg og bygging av ny kontrollstasjon.

Prosjektet skal gjennomføres på om lag to og et halvt år. Det starter i juni og veien skal åpnes i november 2020.

Dette er det første OPS-prosjektet i veibyggingen på over 10 år. Skanska står for bygging, finansering og drift/vedlikehold i 20 år.

Brekke & Strand skal vurdere lokale tiltak for boliger langs strekningen.

Bygg.no

Ulsholtveien 31 – årets trebyggeri 2017

Vinneren av prisen Årets trebyggeri 2017 er boligprosjektet Ulsholtveien 31 på Furuset i Oslo.

Prisen ble delt ut på Byggedagene 14. mars. Prosjektet har utfordret alle de involverte aktørene til å bidra med utvikling og nytenking. Prosjektet består av 27 leiligheter fordelt på 2 tre-etasjers blokker. Byggene er basert på et industrialisert byggesystem i massivtre som gir mange spennende perspektiver for urbant trebyggeri i framtiden.

Prosjektet er et av de største massivtre boligprosjektene som er realisert i Norge. Prosjektet viser gjennom innovative løsninger at det lar seg gjøre å bygge rimelige boliger i massivtre kombinert med god arkitektur og høye miljøambisjoner. Boligene fremstår som robuste og med godt innemiljø og flotte fellesarealer både inni, men ikke minst ute. Prosjektet er en del av forbildeprogrammet FutureBuilt og har tidligere fått Arkitekturprisen.

Les om på prosjektet på bygg.no.

Campus G12

Norges største boligutleier, Fredensborg Norge, satser nå også på studentboliger. I en krevende rehabilitering utført av Backe Forny, er den gamle spinneribygningen i Nydalen bygget om til 266 studentleiligheter.

Hovedutfordringen knyttet til dette bygget var tilpasning for dagens lydkrav i et gammelt bygg, der eksisterende konstruksjoner hadde varierende kvalitet.

Hele artikkelen leser du her: bygg.no.

BNAM 2018

BNAM 2018 – Baltic-Nordic Acoustics Meeting holdes 15.- 18. april 2018 i Reykjavik, Island

Flere av våre dyktige kolleger skal delta og tale:

H. Júliusson & L. Strand; Sound Insulation of CLT constructions – experience and new requirements; presented by Halldór
A. Stensland & S. Olafsen; Environmental noise and vibration monitoring of Oslo’s metro lines; presented by Atle
T. Klami, T. Blesvik & S. Olafsen; Long term measurements of highway traffic noise; presented by Truls
S. Olafsen & A. Stensland; Tram Noise monitoring; presented by Sigmund
O. Sivertsen; Sound fields in narrow street canyons with noise from trams; masters thesis, presented by Oskar

BNAM Announcement